Praksis-sjokket er fremdeles stort.

Som nyutdannet lærer var det meste greit, selv om man hadde noen startvansker. Det var ingen som snakket om praksissjokk, men det var en kalddusj å komme ut i hverdagen. Man fikk en timeplan og lærebøker, og så ble man overlatt til seg selv. Vi kunne undervise og følge opp elevene som vi fant best, og ledelsen fulgte med fra sidelinjen. Det var gode dager, og jeg hadde følelsen av at man stolte på at jeg gjorde jobben godt nok.
Nå har jeg fått erfare praksissjokket på nytt, og hverdagen i skolen er langt fra hva den var. Det må være skummelt å komme ut i skolen som nyutdannet i dag. Man er på en måte overlatt til seg selv, men på den andre siden må man følge opp med rapporter og planer og prøver hele tiden. Det er mange ting som ligger i veggene på en skole, og det er ikke lett å finne frem i alle de pålagte oppgavene.
Det kreves god fagkunnskap å bli lærer i dag, og det er viktig med faglige tyngde. Men alle de andre oppgavene, dem må man ordne opp i etter hvert selv. Plutselig står man der foran 30 hormonfylte fjortiser som bare vil sove, prate eller ha friminutt. Selv om planen for timen er glimrende, dukker det alltid opp situasjoner som krever innsikt, empati og forståelse. Og det lærer man vel ikke på lærerskolen? Kan man lese seg til hvordan møtet med elevene skal takles? Jeg tror ikke det. Jeg tror dette er noe som komme med alder og erfaring, gjennom gode samtaler og diskusjoner med kolleger på en skole som har plass og tid til den enkeltes problemer.
Selv har jeg forsøkt å kjenne på hvordan en nyutdannet måtte oppleve sin nye yrkeshverdag nå når jeg har begynt som ”vanlig” lærer. Og jeg er svært overrasket over hvor mange ting man må sette seg inn i, hvor mange situasjoner man må lære seg å mestre, og hvor mye som ikke har direkte tilknytning til fagkunnskapen jeg skal formidle. Jeg har alltid sagt at praksissjokket for nye lærere er stort, men ser nå at det er mye større enn jeg trodde. Det er enormt!
Mange ting har gjort min situasjon enklere enn de unges; jeg kom til en skole med hyggelige kolleger som har tid til å svare, og elevene er positive og greie. I motsetning til de nyutdannede vet jeg hva jeg skal spørre om, og jeg vet hva som kan gjøres hvis noe uforutsett skulle oppstå i elevflokken. Dessuten har jeg hatt rolige dager med få timer, nydelig. Min fordel er også at jeg vet det blir bra, jeg vet at jeg vil få mange gode timer med elever og kolleger på min nye arbeidsplass. Når jeg bare får spurt ferdig, har jeg en fin tid med 10.klasse foran meg.
Likevel er jeg lettere praksissjokkert. Det er utrolig mye å sette seg inn i, selv om man har vært i skolen i 36 år. Det spenner fra bruk av kopimaskin til inspeksjonsrutiner, til kaffekoking, til å finne frem i skolen, til alle ”åssen-gjør-vi-det”-sakene.
Min bekymring ligger hos de nyutdannede. Jeg skjønner godt at mange gir opp, for i mange tilfeller blir ikke lærerjobben det de trodde de utdannet seg til. Fagformidlingen er det viktigste, men det er så mye annet man også må kunne eller kjenne til. Det er en hektisk hverdag som krever mot og fantasi, kløkt og forståelse. For mange kan dette være den viktigste del av jobben, og den kan absolutt ikke oversees.
Så hva kan gjøres; Mitt forslag er en lærlingeordning som finnes i for eksempel England og Tyskland. Man er ute i praksis over en lang periode (ett år minst) der man blir tett fulgt opp av en erfaren lærer. Denne perioden gjøres før man tar det siste året på skolen, og man har undervisning på skolen parallelt. En annen mulighet er at man den første tiden som lærer bør man ha færre fag/timer slik at man kan konsentere seg om få oppgaver. Jeg har stor tro på at de må lære den praktiske siden av lærerjobben ute i skolen, i samhandling med et inkluderende kollegium.
Lærerutdanningen er under stadig endring, og man håper at det er til det bedre. Ideene med lengre praksis og oppfølging av nytilsatte ser lovende ut, og jeg håper det kommer neste generasjons lærere til gode.
Enn så lenge skal jeg nyte tiden som nytilsatt og komme tilbake til hva som kan gjøres bedre. Jeg storkoser meg på en trivelig skole med rom for alle.
Hilsen Hanne

Advertisements
  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: