Arkiver for september, 2012

Jeg vil ikke ha høstferie!

Så skal vi legge ned kritt og lukke pc for en uke. Det har gått seks uker siden skolestart, og vi skal stenge en hel uke. Snakk om bortkastet energi. Vi har nettopp kommet i gang, fått en rytme, rettet de første prøvene, sett problemene – og så skal vi ha en hel uke i koma. Hva er det for tull?

Kom ikke og fortell meg at vi trenger en pause! Vi har jo bare så vidt fått startet skoleåret, og det er fremdeles litt sommer-energi igjen hos både liten og stor.

Vi skal gå en uke og vente på de neste 10 ukene da alt skal skje. Men en uke tar rytmen og stabiliteten, og vi må bruke tiden langt inn i oktober for å re-etablere den.  Og før vi vet ordet av det, kommer juleprøvene. Og terminkarakterene som skal settes. November blir tung – i år også.

Dette gjør høsten til et eneste lappeteppe, og jeg skulle ønske at noen torde å gjøre noe med denne hele uken. Vi trenger lange perioder med kontinuerlig jobbing på høsten. Våren kan vi forholde oss til.( Selv om vinterferien også kan være uforholdsmessig lang).

Vi har også hatt denne uken fordelt ut over året, med en fridag i ny og ne. Det var gilde tider, en utvidet ukeslutt av og til er ikke å forakte.

Jeg er så gammel at jeg har hatt potetferie, på den gamle måten. Da hadde vi to hele dager i vakker høstsol der vi kjørte hest og kjerre til jordet bak Skui-bakken og plukket poteter hele dagen. Så fikk vi hjemmelaget middag etterpå, fru Nordlis kjøttkaker og sjokoladepudding. Og vi fikk litt penger også. Fantastisk minne fra en ikke altfor fjern fortid.

Det var det som var det opprinnelige. Men når potetene ikke lenger skulle plukkes av 6.klassinger, utvidet de potetferien til en hel uke. Jeg mener at argumentet som ble brukt var at da kunne man reise til Syden uten å be seg fri fra skolen.

Hva så med de som ikke har råd til reise eller har hytte på fjellet? Dette understreker klasseforskjellene enda en gang.

 

Men jeg gleder meg til ferien. For jeg har både hytte og råd til å fly på ferie. Og det skal bli godt med en tur ut i verden.

–          Selv om jeg heller ville vært på jobb og fortsatt der vi nå slipper.

Hilsen Hanne (med fare for å bli pepet ut på jobb i morgen!)

Advertisements

2 kommentarer

Ny Giv, spill for galleriet

Det snakkes frafall i vgs, og en lettere stressa statsråd slår i bordet med hva som er satset. Hun nevner Ny Giv som noe virkelig banebrytende, og nevner store og mange tall.

Man skal ikke la seg lure. Denne satsingen innebærer at noen få elever på hver skole, alt ettersom hvor svake de er. de får noen ekstra timer i norsk og matte, og det skal redde dem fra frafall noen år senere. Som om det er nok?

Jo da, litt ekstra matte kommer godt med. Men det monner jo ikke. Hvis eleven går opp fra 2 til 3 i matte, er det bra, men redder dem ikke fra å mislykkes senere. Noen elever vil kunne oppfatte det som en straff for at de er dumme, hvis de blir tatt med på dette. Altså slik:  ”jeg er dum i matte, og må straffes med mer jobbing enn de andre”

Hva om eleven gjør så godt han kan, men blir aldri mer enn en toer-elev i matte? Hva om det ikke er matten som er problemet, men helt andre ting?

I tillegg til elevsatsning skal noen lærer få gå på kurs. Fint, men dette kan bli en ekstra stressfaktor i en hektisk hverdag, og kanskje gjøre læreren enda mer lei av alt som blir pådyttet utenfor klasserommet.

Jeg tror at Ny Giv er laget av noen som ikke helt har hodet i skolen, men er i politikken for å hjelpe statsråden til å få flere stemmer. Det er jo fint å slå i bordet med et lite prosjekt når opposisjonen lurer på hva hun har gjort/gjør.

Så det er altså bare sandpåstrøing, slik jeg ser det.  Det betyr mer papirarbeid for skolens ledelse, mer organisering, flere frister; ergo går vinninga opp i spinninga.

Mange kloke stemmer sier det som må gjøres. Vgs må gjøres mer praktisk retta, slik at elevene kommer nær yrket de har valgt fortest mulig. Fagplanene og opplæringa må oppfattes som nyttig og relevant for at elevene skal fortsette på utdanningen sin. Derfor må det en omfattende endring til, ikke bare noen ekstra mattetimer mot slutten av ungdomsskolen.

Men da trenger vi en modig statsråd som har ører for hva grasrota sier (og som har de rette rådgiverne, de som ikke bare er ute etter billige politiske poeng)

Hilsen Hanne

Legg igjen en kommentar

Bøtelegge rektor: helt i tåka

Det sies at ethvert land får de politikerne de fortjener. I så fall ser det ille ut for mor Norge.

I mobbedebatten har det kommet et utspill som jeg undres over. Har to av våre folkevalgte virkelig tenkt gjennom hva de sier? Forslaget om å bøtelegge rektor som ikke tar tak i mobbeproblemet kan umulig være seriøst ment.

Det er mange spørsmål ved dette. Etter hvilke kriterier skal rektor bøtelegges (scorer lavest i kommunen på Elevundersøkelsen? Har flest klager fra foreldre i kommunen? Har ikke laget planer for antimobbearbeidet?)

Er det diskutert størrelsen på en evt. bot?

Så kommer det viktige; hvem skal betale boten? Rektor personlig, trekk i lønn (nei, det er for langt ute) Trekk i skolens driftsbudsjett (Sorry unger, dere får ikke kladdebøker i år, rektor har fått en bot)

Trekk i lønnsbudsjettet (Sorry folkens, det blir ikke noe lokal lønn i år)

 

Nei, jeg håper virkelig disse to damene skjønner hvor langt ute på jordet de er (en fra Frp og en fra H).

Hvis noen skal straffes for ikke å ta vare på elevenes miljø godt nok, må det være skoleeier. De har ansvar for at skolene har gode prosedyrer som følges, og de har også ansvar for at rektorene gjør jobben sin godt nok.

Man leter etter sanksjoner når mobbing ikke blir tatt på alvor. La oss være litt med i tiden; hva med å henge dem ut i sosiale medier. Det gjøres jo av og til allerede, men det kan jo settes litt i system. Jeg tror nok det er verre for skolen at de blir ”slaktet i media” enn en bot tatt fra et allerede skrint

budsjett.

Men å bøtelegge rektor? Da sier jeg som de fleste fjortiser ville sagt;

Kødder’u eller?

 

Hilsen Hanne

Legg igjen en kommentar

Er dette et nytt supperåd?

Forleden kom jeg over en interessant artikkel på vgnet. Her snakkes det om bruk av it i skolen og om lærerne har tilstrekkelig kompetanse.

I artikkelen dukker det opp et senter som har gått meg hus forbi.

https://iktsenteret.no

Lesing på denne siden var spennende:

Hovedmålet for senterets arbeid er bruk av IKT for:
• økt kvalitet i utdanningen
• bedre læringsutbytte og læringsstrategier for barn i barnehagene, elever i grunnopplæringen og studenter i lærer- og førskolelærerutdanningen
Til drift får de over 87 mill fra statsbudsjettet, og i tillegg skal de hente inn eksterne midler. Hovedkontoret i Tromsø samt et kontor i Oslo har hele 60 ansatte.

Dette høres svært ut. De har planer om det meste for å heve kvaliteten i skolen, og hvis det får gjennomført dette, vil det kunne løse mange problemer og gi svært nyttig hjelp. Men så kommer det;
Aktiviteter i 2011 må på grunn av svikt i økonomien utsettes til 2012. Senteret startet i 2010, og allerede året etter må de redusere på kravene. Akk.

Senteret har planer for å bistå, veilede, hjelpe til, formidle, fremme osv. Temmelig vage ord, men de kan jo gjøres sterkere når det utføres i feltet. Jeg ser de har ansvar for bl.a. utdanning.no, og det tar jeg av meg hatten for. Informativt og nyttig nettsted.

Men alle de andre ordene, er det bare prat eller kan vi forvente en effekt her? Vil vi kunne se resultatet av senterets arbeid ute i klasserommene?

Jeg er litt ambivalent. Enten er dette en kjempeide som er sårt tiltrengt til hjelp for norsk skole eller så er det en liten valgkampgreie, slik at fru H kan skryte av at de faktisk har satset sterkt på it (som vel lå i et og annet valgløfte)

Jeg håper inderlig senteret holder hva de lover, ellers er jeg redd vi har nok et supperåd. Det trenger vi ikke.

Hilsen Hanne

Legg igjen en kommentar