Arkiver for april, 2011

Påskeferie

På denne tiden av året trenger alle en liten pause. Man skal ha en liten uke der man tenker på alt annet enn det som er det daglige. Dette gjelder også bloggere. Man tar pause for å trekke pusten og hente krefter, så kommer man sterkt tilbake når hverdagen er over oss.
Glad ferie til alle!
Hilsen Hanne

Legg igjen en kommentar

Trenger vi skolekontorene?

I de siste årene har nye rådmenn forsøkt å begrense byråkratiet i kommunen. Dette har de gjennomført ved bl.a. å legge ned skolekontorene. Rektorene har rådmannen som direkte overordnet. Dette har ikke vært særlig greit, viser det seg. Rektorene sitter tilbake som papirarbeidere, med svært liten tid til å gjøre det de egentlig er utdannet for; sørge for god opplæring.
Så jeg kan ikke si annet enn; la oss få ha skolekontorene våre! Vi trenger dem på alle måter. De skal være det bindende ledd som har oversikt over alle skolene, gi svar på store og små spørsmål, se til at alle skolene følger opp pålegg og krav, ha ansvar for møter og felles aktiviteter, fronte kommunen utad bl.a. Det er ingen grense for hvilke oppgaver en rektor gjerne vil at skolekontoret skal ta, slik at pedagogen kan få gjøre det han vil og kan i fred.

Men den viktigst oppgaven for skolekontoret er etter min mening lederskapet. Vi trenger et skolekontor som går foran med entusiasme og inspirasjon. Vi trenger ledere som roser de flinke og hjelper de som sliter. Vi trenger et skolekontor som støtter opp om skolene uten å splitte dem. Det skal være et kontor der vi kan finne råd og løsninger sammen. Skolekontoret skal inneha spisskompetanse som er til hjelp for rektorene. Dette er ingen utopi, for det er slik skolekontorene i det ganske land har operert i alle år. Men når rådmennene forsøker å kutte ned, må vi rope høyt mot det.
Rektorgjerningen er en ensom stilling, og det er ingen tvil om at det trengs en samlende, kompetent enhet i kommunen overordnet alle skolene. Så jeg håper at rådmennene går tilbake på sine vedtak; la oss få beholde / få tilbake skolekontorene!
Hilsen Hanne

2 kommentarer

Skoleuniform

Etter noen dager i London gjør man seg noen tanker om skoleuniform igjen.

Det er klart at det har sine fordeler at alle elevene kler seg likt. Vi besøkte et galleri som ble brukt i formingsundervisninga. Det var mange elever der i alle aldre, alle med uniform. De yngste svinset rundt i forklær og rutete skjorter, identiske sko og sløyfer i håret. Det var tydelig dette gjorde det enklere for de voksne å ha oversikt over hvor «sine»elever var til enhver tid. De eldre jentene hadde foldeskjørt og blazer. Selv om klærne i utgangspunktet var identiske, klarte jentene på en relativt enkel måte å vise sin egenart. Noen hadde klart å gjøre skjørtet lårkort, mens andres skjørt var under kneet. Noen hadde slips, mens andre hadde skjorten oppkneppet. Jentene var like, men allikevel helt forskjellige. Det var tydelig hvem som var den vågale gjengleder, og hvem som var den pliktoppfyllende eleven. De klarte godt å vise dette selv om de hadde samme klesdrakt.

Det må også åpnes for antrekk når temperaturen svinger. Elever fra en jenteskole kom marsjerende på geledd, de hadde identiske kåper utenpå uniformen. Man må vel tro at dette var en privatskole der penger ikke er et problem. Den offentlige skolen har i liten grad felles yttertøy, bortsett fra en og annen boblejakke i skolens farger. Det kom en gutteskolegjeng som hadde sennepsgule gensere under sin flaskegrønne uniform, de frøs ikke. (men fargen kan kanskje diskuteres?)

Det er lett å lese uniformene. Man kan se elevenes bakgrunn selv om de tilsynelatende er kledd i de samme klærne. Elevene klarer fort å kle seg individualistisk, selv om de kler seg likt. Den store fordelen tror jeg er identitetsbyggingen som ligger bak. Det gjør noe med en gruppe at de har felles farger, det ser man jo på mange andre områder, for eksempel idrettslag og foreninger. Når alle kommer i samme farger, skaper dette en samhørighet som forsterker samholdet på skolen. Argumentet med at det skaper utjevning holder til en viss grad, men man klarer aldri å gjøre alle identiske. Når det gjelder mobbing, skulle man tro at uniformen begrenser negativer kommentarer mht klesdrakt. Men vil man mobbe noen, finner man andre ting å påpeke. Selv om felles klær helt klart er et mobbetema mindre.

Hovedtanken om at man er på skolen for å lære blir lettere å iverksette når alle kler seg likt. Da kommer fokus lettere på læringsarbeidet, vekk fra evt. motehysteri og merkevarepress.
Imidlertid ser jeg det som fåfengt å introdusere obligatorisk uniform for norske skolelever. Det ville bli en for stor oppgave å overbevise alle om uniformens fordeler.
Men, jeg finner tanken morsom og spennende. Så et lite Londonbesøk gir grobunn for mange ideer også for norsk skole.

Hilsen Hanne

Legg igjen en kommentar