Så leser man at vi bør jobbe til vi er 70, alle sammen. Ja, det skulle vi gjerne gjort! Men det er ikke plass til oss med mange års erfaring. I skolen ansetter man helst de unge, de man kan forme som man vil – og ikke koster de så mye heller.
Det er trist å se hvordan lærere som bikker 60 straks blir satt i utboksen. De får de vanskelige klassene, de håpløse fagene og de umulige timeplanene. Dette gjøres med overlegg for at man skal gå ut bakveien med afp, fordi man ikke gidder/orker mer. En ung timeplanlegger jeg kjenner ga 65-åringen første og siste time hver dag, samt de vanskelige gruppene, slik at hun skulle bli sliten og slutte. Hun ga seg ikke, men det var en kjempekamp de siste årene. Det skal lite til for å tilrettelegge timeplanen slik at nedslaget for de gamle kan gi effekt, f.eks fri en dag i uka, korte dager osv.
Selv har jeg blitt utsatt for en jypling-rektor som ikke ville ha meg med på laget siden jeg hadde mye erfaring, sterke meninger og en skarp tunge. Dessverre er dette ikke unntaket, heller regelen. Det finnes altfor mange ledere som ikke tør å slippe til oss med mange års erfaring. De er redd for oss som vet hva som fungerer, og som tør si fra. De er redd for å bli avslørt som udugelige og miste den autoriteten de sliter for å opparbeide. For vi gamle kan avsløre dem. Det var nok derfor jeg ble fjernet som rektor også, jeg hadde grunn til å mistenke øvrigheta for ikke å gjøre jobben sin. Da var det lettere å fjerne varsleren, og vips, var man ute i kulden. Det er jo alltid noen «rævdiltere» som kan hjelpe sjefen med litt sladder og bakvaskelser, kanskje kan det gi fordeler for den som sladrer. Og rævdiltere finnes overalt, dessverre.
Jeg vil at rektorer og skolesjefer skal ansette og ta vare på de som står for noe, de som tør gå nye veier og gi dem rom og ikke minst anerkjennelse for det de får til. Sånn er det sjelden i norsk skole, de gamle må ut så fort som mulig. De kan jo avsløre en sjef, ikke sant?!
Det blir noe historieløst over skolen når man ikke har plass til og vil ha med de med erfaring og mange års fartstid. En erfaren lærer som har fulgt mange klasser, gir elevene langt tryggere fundament for å utvikle seg og trives. Etter mange år i skolen har man sett det meste, og kan gi gode og riktige råd når krisene oppstår.
Så når media maser om at alle må i arbeid, er det nødvendig med en holdningsendring blant skoleledere og – eiere. Den beste skolen er den som tar vare på historie og erfaring og verdsetter all kompetanse som alle ansatte har – uansett alder.
Når vi blir gjort avlegs ved 62 år, mister skolen mange gode krefter, men sånn er det nå for tiden.
Avlegs hilsen,
Hanne
Skoleprat med Hanne Sand 