Han måtte jo ytre seg!

Jeg har fulgt Malkenes-saken med iver og engasjement. Det er utrolig at noen i det hele tatt kan forsvare rektor og andre ledere i Osloskolen etter dette. Men så kom jo selveste Trond Nilsen på banen. Han har jeg selv møtt på min vei. Vi hadde kontor ved siden av hverandre i over et halvt år, men han snakket aldri til meg. Jeg skjønte etterhvert hvorfor. Han liker ikke damer som meg, viste det seg. Da han skulle plukke ut lærere til sin nye skolen i 2015, var han helt klar på at jeg ikke skulle være med. Først gjorde han stillingsinstruksen slik at jeg ikke passet inn (jeg var over 60 og jobbet 80%). Greit nok, men så kom den egentlige grunnen. Han ville ikke ha med noen med egne meninger, lang erfaring og meningers mot -> meg. Hadde jeg vært tøff og modig, kunne jeg sikkert laget litt uro, men han er ikke verdt det. Så jeg gikk pent ut bakveien og kom til en skole som tok vel i mot meg.
Det er ikke plass til lærere som har egne meninger i skolen, og særlig ikke i Oslo. Her skal alle gå i takt, og lojaliteten skal gå rett oppover i linja. Og hvis du bråker står de klare til å ta deg. De har sikkert ventet på en sjanse til å bli kvitt Malkenes, han vet altfor mye om hva som er galt og hvem som ikke duger i skolen. Han er en bauta i kampen mot udugelige sjefer, og jeg ønsker han får all den anerkjennelse han virkelig fortjener.
Osloskolens organisering med områdedirektører er kneblende og hemmer utvikling av skolen. Rektorene er i deres vold, og blir bundet opp mot dem.
Og de har jo ikke noe valg, for hvor skal de gå hvis de blir sparket som rektor. Spør meg, jeg var der.
Med ønske om en rettferdig og god kamp mor byråkratiet og herskesyke skoleledere.
Hanne