Arkiver for august, 2013

Legg ned PP-kontorene!

Det ropes på ressurser, og det er aldri nok av dem. Her er et forslag til innsparing.

Nå er systemet slik at det må være PP-kontorer i alle kommuner og fylker. Der sitter det kompetente folk som vet mye om hvilke problemer elever kan slite med. Skolene henviser elever til dem, etter at de har funnet ut at her er det noe som er vrient for lille Ole. Etter mange og lange tester kommer en Sakkyndig Utredning (SU) tilbake til skolen. Den er omfattende og bruker mange og lange fremmedord for å beskrive lille Oles problemer. Den har også mange råd og ideer om hva skolen kan gjøre for å øke Oles læring.

Tidligere var det sånn at en Sakkyndig Utredning utløste ressurser slik at Ole fikk (nesten) all hjelp han trengte. Det er man ikke så nøye på lenger, Ole får så mye hjelp som skolen klarer å skaffe. Og skolen er flink til å ordne sånt.

Men når man leser en SU, kan motet forsvinne hos enhver lærer.  Tror virkelig noen at disse fine fremmedordene og lange setningene med råd og vink kan gjøre skoledagen noe lettere for Ole? Og hvilken lærer med 4 – 5 Oler i klasse kan rekke å innfri alle disse fine løsningene som SU kommer med?

Jeg betviler ikke PP sine intensjoner, og det er mye kompetanse som gjemmer seg på disse kontorene. Men det er altfor mange ord og altfor lite nytte for lærer og/eller elev ute i hverdagen. Derfor ønsker jeg at PP-kontorene legges ned og alle de flinke, kompetente folka som jobber der blir sendt til skolene. Det hadde vært supert med en PP-rådgiver som var skolen, ikke på et kontor nedi byen. Tenk så fint det hadde vært med en som lærerne kan spørre hele tiden, og ikke bare ved de sjeldne møtene! Tenk om PP-rådgiverne kunne ta hånd om spesialundervisningen PÅ skolen, ikke bare stikke innom i ny og ne. Tenk om all kompetansen kunne vise seg på skolen, og vi slapp alle fremmedordene og alle papirene som kommer fra dem nå.

Jeg tror Ole ville hatt mer nytte av daglige råd og praktiske tiltak enn en SU som er nesten uforståelig for noenhver. Kanskje er det greit for Ole å bli kartlagt og få vite om hva læringsproblemene hans skyldes. Men jeg har liten tro på at en ekstern instans skal fortelle lærerne hva som må gjøres. Lærerne skjønner fort nok hva som gjør at Ole lærer og hvordan.

Men til det trenger lærerne en som er til stede og som har kompetanse rundt Oles problemer. Men det hjelper ikke med flere ord på en SU.

Med takk til de kompetente og løsningsorienterte PP-rådgiverne jeg har møtt. Velkommen til oss i hverdagen – hver dag.

Hilsen Hanne

Advertisements

1 kommentar

Nivådeling av lærerne, ikke agurknytt likevel.

I sommer, midt i verste agurktiden, kom et utspill fra min fagforening, Utdanningsforbundet. Jeg håpet i det lengste at det var fleip, men nei. Begrunnelsen for utspillet var å komme politikerne i forkjøpet, sa de. Det burde jo tilsi at her kommer det konstruktive tanker fra de som kjenner grasrota i yrket. Så feil kan man ta. Nok en gang viser Udf at de er en gjeng med byråkrater som har glemt hva som skjer ute i verden. La meg forklare:

Forslaget innebærer en deling av lærerstanden i fire nivåer: Kvalifisert lærer, viderekommen lærer, lærer med spesialistkompetanse, og spesielt kompetent lærer. Slik jeg leser det, starter man som nyutdannet som kvalifisert lærer. For å komme seg oppover til neste gruppe, må man ta kurs og videreutdanning. Jo flere eksamener man har bestått, jo høyere opp kommer man. Systemet er altså utelukkende basert på at man tar videreutdanning. For hvordan skal man ellers klatre i systemet? Skal det være en ranking i kollegiet hvert år, hvem fortjener å komme i neste gruppe? Kanskje elevrådet skal få bestemme litt? Eller kanskje rektor alene skal bestemme hvem som skal være hvor – da er vi jo tilbake til trynefaktordiskusjonen som vi hadde da lokal lønn ble innført. Og dette nye virker da langt mer basert på trynefaktor (hvis man skal gå utenom rangering via eksamener bare)

Gruppedelingen skal motivere til faglig utvikling, sies det. Det betyr at du får mer lønn hvis du tar mer utdannelse. Men slik har det jo vært i uminnelige tider, ingen nytenkning her. Og mer penger er jo en fin gulrot for å lese litt ekstra.

Mener virkelig min fagforening at lærerne skal plasseres i nivåer, slik at vi får et a-lag og et b-lag på lærerværelset? (og c- og d-lag!).

Og hva med de som er lei (les; ikke har tid og overskudd) til å lese mer? Selv om de er verdens beste lærere, vil dette nye forslaget gjøre dem til sinker i kollegiet. Når skal man innse at gode lærere ikke nødvendigvis har fleste eksamener? Eller kanskje det kan opprettes enda en gruppe; kjempegode lærere som bruker tid og krefter på elevene, gjør hyggelige ting i helgene, er trygge i yrkesrollen og gjør en glimrende jobb.

Når skal fagforeningen gå på barrikadene for de som gjør en strålende jobb uten å ta enda flere fag?

Hilsen Hanne

Legg igjen en kommentar

Høyres ”matteløft”, realitetene:

Hvis (ikke når!) Erna tar over, skal lærerne tvangssendes på mattekurs. Det skal lovpålegges at kommunene må betale litt av kursingen, men (grøss og gru!) også læreren selv. Skjønner egentlig Erna hva hun sier nå? Skal alt bli så greit i norsk skole bare lærerne bruker av sine egne penger for ett enkelt mattekurs? Utrolig at hun har så dårlig rådgivere.

Realiteten blir nok helt noe annet. Når læreren har fullført kurs under tvang og eksternt pålegg, vender de tilbake til klasserommet. Da møter han akkurat de samme utfordringene som før, forskjellen er at han har papir på at han kan litt mer matte. Inneklima er like ille, klassene like fulle, læremateriellet er like slitt osv.

Når man har et drøyt minutt på hver elev for å videreforklare Pytagoras, hjelper det svært lite med kurs og kurs og kurs. Når luften er like stinn, elevene like slappe, sultne, trøtte, bøkene like gamle osv. kan man glemme å heve mattenivået noe sted.

Kan noen i valgkampens hete trekke fokus mot helheten i skolen? Kan noen se at det må gjøres et gjennomgående løft? Man må se på alle faktorer som muliggjør læring. Et lite lovpålagt kurs gjør absolutt ingen omveltning i skolen.

Vær så snill, spar meg for dette tullet. Vi som jobber i skolen ser at dette er bare prat.

Men kanskje det kommer en politiker som har noen gode kort stukket opp i ermet. Jeg venter!

Hilsen Hanne

Legg igjen en kommentar