Hvis jeg gikk på vgs nå…

ville jeg hoppet glatt ut av hele systemet. Tanken på å måtte sitte i hver eneste kjedelige time hele året, skremmer meg. Lærerne kan være så kjedelige da bare vil, men de kan dømme meg til «ikke godkjent» hvis jeg ikke møter opp. Noen ganger er det bare sånn at man har det bedre utenfor klasserommet. De dagene livet er bare motvind,  og det eneste som hjelper er en liten timeout. Hadde jeg hatt muligheten for å snakke med en klok voksen på skolen så hadde dagen kanskje blitt lettere, men det er jo ikke alltid det er mulig. Man skal tvinges til å slite seg gjennom timene uansett hvordan dagsformen er. Men man er gammel nok til de fleste andre valg, men skal altså tvinges til å møte på skolen samme hva. Det er faktisk sånn at man kan tilegne seg stoffet raskere og bedre på egen hånd noen ganger. Ikke all undervisning er glimrende, selvstudium er også nyttig og nødvendig.

Så må man skaffe seg en legeattest, da. Lage masse unødig ekstra-arbeid for stressa leger. Og vil alle leger forstå hvis man sier at man har kjærlighetssorg og ikke orker å se eksen på en dag eller to? Hvordan kan man forklare at man må ha en liten pause fra skolen for å ta seg inn? Faglig utbytte kan man hente inn når hodet er på plass, nemlig.

En morsom spinoff-effekt er leger som tilbyr hjelp over nett. Hurra for Øyvind og co, det gir en hjelpsom hånd til en som sliter. (legeattester.no) Så slipper man å  bruke dagen på et legekontor, men heller samle krefter på egen hånd.

Fraværsregelen begynner i feil ende. Man må heller se hva som gjør at elevene ikke kommer på skolen, og sette inn kreftene der. Det kan være utdatert faginnhold, uengasjerte (og kjedelige) lærere, men også manglende støtteapparat rundt elevene.

Tvang løser ingen problemer, det skaper tvert i mot flere. Det er sløsing av lærernes tid at de skal følge med hver elev i hvert minutt – og rapportere i øst og vest. La dem få bruke tiden sin til å prate med elevene, holde seg faglig oppdatert og skape gode læringsarenaer.

Men her er det vel noen politikere som skal ri sine kjepphester – og elevene får svi.

Uff.

Hanne

Exit skolekjøkken

Eller unnskyld mat og helse, evt heimkunnskap for noen. Dette må være det vanskeligste og dyreste faget å ha for tiden, (unnskyld alle mattelærere).

I utgangspunktet skal alle lage samme maten, og så sitte hyggelig rundt samme bordet og nyte resultatet.

Men akk, her kommer lille Ole og han er vegatarianer. Og ved siden av ham sitter Kari. og hun kaller seg veganer. De har hvert sin liste med forbudt mat. Dagen etter dukker det en liten peskaner nedi klassen, med sin egen matliste. Når så Ahmed kommer med sitt krav om halal-slakta kjøtt, forsvinner alle muligheter om kjøtt. Dessuten er halalkjøtt så dyrt at Ahmed hadde ikke fått det likevel.

På den andre siden av bordet sitter alle allergikerne, og dem er det mange av. Ikke for å gjøre narr av noen, men det skaper unektelig mye hodebry for planlegging av program når det alltid er minst én som er allergisk for et eller annet. Noen kan ikke spise gluten, andre melkeprodukter,  atter andre nøtter osv.

Det høres håpløst ut altså, alltid er det en eller flere som ikke kan spise det som lages.

Likevel finnes jo de som faktisk kan dytte i seg hva som helst, men de er for tjukke. De må spise minst mulig.

Derfor foreslår jeg — med tungt hjerte – at de legger ned hele faget. Det kan med hell dyttes inn i andre fag:

Norsk: Fortell om da mor svidde grøten

Matte: Sammenlign matprisene i butikkene på skolen/på nettet

Engelsk: Bestill mat på restaurant i London

Krle: sier seg selv: hvordan lager man nattverd, evt den med fem brød og to fisk eller omvendt

Kroppsøving: Slik løper vi av oss en stor is

Naturfag: Slik ser jeg forskjell på tyttebær og blåbær (spes.und for fargeblinde)

Musikk: Bordvers fra hele verden

Kunst- og håndverk: Tegn middagen du spiste i går (så får man fulgt med i hva de gjør hjemme)

Tidsressursen blir det sikkert bruk for, kanskje vi kunne få tilbake klassens time?

Og matlaging? Nei, den må de gjøre hjemme. Noe skal da foreldrene sørge for.

Med ærbødig takk til de som fremdeles gjør skolekjøkkenet til skolens mest populære sted,

hilsen Hanne