Er røyking bundet tid?

Som frenetisk ikke-røyker er jeg veldig irritert, og jeg har vært det lenge. I debatten rundt tilstedeværelse har irritasjonen nådd nye høyder.
Det gjelder røykerne. Helt siden de ble kastet ut av lærerværelset (hurra!) har vi funnet oss i at de stikker av gårde i tide og utide. Siden nye lov kom i sommer, må de nå helt utenfor skolens område. Selvfølgelig er jeg kjempeglad for at de er sendt langt av gårde, og håper at flere lærere nå slutter med dette tullet.
Så lurer jeg på; regnes det som bundet tid når de står på baksiden av gymsalen midt på dagen? Når vi andre er på plass og til tider gjør deres jobb, er det da riktig at røykerne skal ha fri når det passer dem? Når kontordamen må ut en, to, tre ganger pr dag, hvem skal da passe telefonen? Og den som da må ta telefonen, hva får de? Det er jo noen som gjør dobbelt jobb, mens andre kan slappe av med en hyggelig passiar og en giftpinne langt unna.

Det irriterer meg, altså. Så da håper jeg vi kan få en diskusjon sammen med alle de andre diskusjonene for tiden. Hva er røykepausen? Nøkternt sett kan det jo ikke defineres som bundet tid, all den stund man da skal være disponibel for ledelsen inne på skolen. Kan røykepausene tas av ubundet tid? Slik vil ass. rektor måtte innføre stemplingsur og regne ut hvor mye lenger røykerne må sitte på skolen når vi andre har gått hjem. Herlige tilstander, ikke sant?
Slik jeg ser det, må det innføres totalforbud. En lærer som rollemodell skal ikke lukte så mye, og i hvert fall ikke nikotin. Barrikadene kaller på meg!

Forresten, kanskje det er en ide for fr Lied, hun kan gi seg på røykernes vegne. De som må røyke, kan ta KS-tilbudet, vi andre streiker videre.
God deal, eller?!

Røykfri hilsen
Hanne

Bursdag i skoleferien, herlig!

Primo august er ypperlig bursdag-tid.
Da jeg gikk på skolen, var det riktig fint.
Den gang tvang frøken Norby dagens bursdagsbarn til å stå foran hele klassen mens vi gaulet oss gjennom bursdagssangen. Som det meget sjenerte (!) barn jeg var, passet det ypperlig å ha bursdag i ferien. Jeg var ganske sikker på å slippe unna med den prøvelsen å stå der helt alene foran de andre. Jeg led med Grethe i januar og Akki i februar, de slapp ikke unna. Men jeg ble som oftest glemt, og nøt det.
Da skolen startet, hadde klassen nok med å komme i gang. Jeg håpet i det lengste å få slippe å stå ved kateteret mens de sang, og som regel slapp jeg. Ett år husket hun oss, men da fikk jeg dele oppmerksomheten med de andre som hadde hatt bursdag i ferien. Det gikk greit, selv om jeg fremdeles husker den ekle følelsen av ufortjent oppmerksomhet.

En ulempe ved å ha bursdag i tidlig august er at det ble/blir sjelden de store festene. Folk flest var blakke etter ferien, og det begrenset gaveflommen. Mange er ikke engang hjemme fra ferie, så det begrenser en eventuell gjesteliste.

Men nå er det greit igjen. Jeg slettet datoen min fra Facebook, men ble ”outet”. Så da veltet det inn med hyggelige hilsener fra nær og fjern. Ikke kostet det penger, og ikke måtte jeg stå foran kateteret. Gjestelisten kan bli uendelig uten en eneste invitasjon. Tenk det, frøken Norby, sånn skulle vi hatt det på Skui skole i steinalderen også. Da hadde jeg gledet meg til skolestart.

Ps til lesende lærere; det er ikke alle som liker en dag med masse oppmerksomhet! I know.

Med takk for oppmerksomheten, bursdagen er 2.august.

Hilsen Hanne