Tilbake i lærerklemma

Etter noen uker tilbake som vanlig lærer kjenner jeg trekkene fra gamle dager velte over meg. Og det er verre enn da jeg var lærer for 13 år siden. Jeg trodde jeg hadde lært, og jeg trodde jeg kunne få ordnet dagene med ”lærerfrie” tider. Men nei, hverdagen som lærer spiser deg opp. Dette er et yrke som man vanskelig kan legge vekk og være ”vanlig” menneske. Hvis noen sier snakker om lange ferier og korte dager, tror jeg at jeg er klar til å slå. For dette er et yrke som krever deg mer enn noen kan ane. Det er ikke slik at man står foran 30 lærevillige elever en liten stund hver dag, og så har man fri til å gjøre andre ting resten av døgnet. Jobben er så uendelig mer enn selve undervisningen, og dette er vanskelig å tidfeste og dokumentere at man må gjøre.
Tiden i klasserommet er mer enn en kunnskapsformidling. Man skal ha øye på hver elev, man skal observere om:
A er sliten, B har fått nok mat, C har gjort lekser, D skjønner hva som skjer, E sitter stille, F har med bøker, G har levert melding for fravær, H har forstått alle fremmedordene, I har sovet nok, J har blitt plaget igjen, K har fått med seg at det er prøve til uka, L har gjort sitt beste, hvorfor M ser ut av vinduet hele tiden, hvordan N gjorde det på fotballkampen i går, at tanten til O var på tv i går, at P har fått ny jakke endelig, Q gruer seg til å gå ut i friminuttet, R har det greit hjemme, S vet hva han skal søke på VGS til høsten, T har noen å gjøre gruppearbeid sammen med, U har tilgang til Internett hjemme, V sin lillebror er født, W sin helse er OK, …..
Slik kan man ta hele alfabetet, og dette i tillegg til det som er timens endelig mål; formidle kunnskap som gjør at elevene klarer de kompetansemålene som kreves av dem.
Selve fagformidlingen er bare en liten del, det er alt det andre som kreves som gjør jobben spennende og stor. Og det er disse ekstraoppgavene som dukker opp i tide og utide, og som gjør at man vanskelig kan legge den til side. Jeg har alltid opplevd lærerjobben som en frakk du tar på deg i august, og som du må bære helt til sommerferien uten store pauser. Man vil spørre om dette virkelig er nødvendig. Kan man ikke bare lire av seg forelesningen, og så legge igjen jobben på skolen. Dette er jeg svært uenig i. Etter mitt syn må en lærer se hele eleven, og ta hensyn til og legge til rette for at den enkelte kan prestere i lys av sine egne forutsetninger. Læreren må kjenne til eleven litt ut over det som presteres på prøver, og dette tar tid og krefter utover den forventede kunnskapsformidlingen.
Likevel, det er dette som gjør lærergjerningen spennende og givende. Skolen lykkes i sitt oppdrag når man ser en liten elev blomstre opp og utfolde seg fordi de voksne legger til rette for det. Jeg møter nå – som lærer igjen – mange flotte elever. Og det er en glede å få anledning til å hjelpe dem til å erverve kunnskaper som gjør dem til gode borgere som kan bidra på alle fronter i samfunnet.
Hilsen Hanne

Advertisements
  1. #1 by Skjeggogbriller on 23. november 2011 - 14:12

    Som blivende lærer er dette verdifull innsikt. Vil gjerne spørre om du føler denne «lærerfrakken» er like aktuell på alle trinn eller om det hovedsaklig assosieres med barneskole/grunnskoleundervisning? Jeg vet at mange lærere gjør som du nevner her, holder kontroll på elev A til Å, men er også kjent med lærere som lirer av seg det nødvendige fagstoffet, også får alt annet være opp til foreldre og barnet selv. Hadde alle lærere gjort som deg tror jeg vi hadde fått en kraftig reduksjon i drop-outs, problemelever og andre problemer.

    På videregående og høyere utdanning blir vel kanskje motivasjon, studietekniske og strukturelle utfordringer viktigere en om elevene har fått i seg nok mat, blitt behandlet ok, eller fått nok søvn?

    Lik

  2. #2 by Anonym on 23. november 2011 - 14:47

    Jeg tror alle elever har behov for og nytte av at de blir sett av sin lærer, uansett alder. Selvfølgelig er det frivillig for læreren om han vil ta på «frakken». Min mening er at du må gjøre mye mer enn å lire av deg faglige ting.
    Som kommende lærer må du imidlertid være klar over at jobben kan spise deg opp. Det er viktig med pusterom for å hente krefter og ikke ta med læreroppgavene overalt. Et eksempel er at du ikke snakker jobb på privaten. Det kan bli litt kjedelig i sosiale lag med en lærer som kan alle svarene og vil snakke om «sine» elever til enhver tid.
    Lykke til!
    Hilsen Hanne

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: