Arkiver for november, 2013

Ingen har rett til å være lærer.

Nå når kreftene tar slutt på de mange lærerværelser, ser man alle ”Wenchene” titte frem. Eller holde seg enda mer gjemt, kanskje. Det finnes dessverre mange der ute som aldri skulle vært lærere. Det er de som er en belastning på de andre lærerne, de som stikker seg unna de små, nødvendige ekstrajobbene, de som sier ”noen andre må gjøre det”, de som gjemmer seg bak ”det er ikke min jobb”. Det er de som produserer frustrerte elever, og de som gjør foreldrene sinte eller fortvilte.

Hvordan kan dette skje? Jo, for det finnes så altfor mange pålitelige, arbeidsomme, engasjerte lærere som dekker over at noen gjør minst mulig. Heldigvis er de fleste lærere i stand til å se hva som må gjøres ekstra for at elevene skal ha det bra, og det er de som gjør at elevene trives og får en hyggelig førjulstid.
Så hvordan kan vi stoppe de som ikke burde være i skolen? De må stoppes allerede på lærerskolen. Det hjelper ikke om de har aldri så gode karakterer, de må også ha det lille ekstra snev av engasjement og forståelse for hva lærergjerningen går ut på. Inntak til lærerskolen skulle vært basert på intervju, synes jeg. Da kunne man fått silt ut de som begynner på utdannelsen fordi de ikke fant på noe annet.
Det skulle også stilles større krav til studentene ute i praksis. Slik det er nå, er det en lang prosess å stoppe en som allerede er kommet inn på studiet. Jeg er trygg på at øvingslæreren raskt kan se om en student er skikket eller ikke. Kanskje elevene som utsettes for studenter kan få uttale seg også?

Likevel ser jeg at mange som kommer litt skjevt ut, kan utvikles til gode lærere etter hvert. Det må veiledning til, mye veiledning. Det er ganske rått for en nyutdannet lærer å stå alene foran 30 hormonbomber med krav om å veilede dem, belære dem, se dem og vurdere dem. Alene. Hver dag hele året.
Det er enkelt å skjønne at det er et enormt behov for veiledning, men ikke alle får det dessverre. Man er prisgitt at skolen har lagt til rette for dette, men det kan aldri bli nok. Slik jeg ser det, bør nyutdannede få redusert leseplikt og unntas kontaktlærerfunksjon i første omgang. Dessuten burde de få jobbe tett opp mot én lærer, med tilnærmet samme fag og samme elevnivå, som et slags lærlingeår. Slik vil de ha mulighet til å nærme seg lærergjerningen på en myk og fruktbar måte for å utvikle seg til å bli en dyktig og forstandig lærer.

Så må vi tørre å si til en som sliter, selv etter mye og lang veiledning; ”Kanskje du skulle finne et annet yrke?” Ingen har rett til å være lærer. De som ikke duger, bør spares for 40 år med nederlag i klasserommet og tunge mandagsmorgener. En ting er at elevene bør spares for udugelige lærere, men det er viktig at den som sliter får hjelp til å avslutte en mislykket lærerkarriere.

Likevel, vi har alle våre dårlige timer innimellom. Forskjellen er reaksjonen på lærerværelset. Hvis man innrømmer en dårlig time vil de fleste bli klappet på skulderen og så ler vi sammen. Verre er det hvis kollegene stille nikker, og snur seg vekk. Da er det på tide å finne en annen karriere.

Jeg synes @wencheals er kjempemorsom, men spar meg for å måtte jobbe sammen med henne og hennes like.

Hilsen Hanne

Legg igjen en kommentar

Det er stille i skolen nå, eller?

Dette skulle vært en blogg om at vi har det stille i skolen for tiden. Det er ingen store prøver, ingen undersøkelser, ikke noe besøk fra den kulturelle skolesekken osv. Karakterer og vurderinger ligger langt frem i tid og ingen tidsfrister lurer i bakhodet.
Til og med vår nye minister er stille. Vi har nesten ikke hørt eller sett noe til ham siden han ble lansert. Noen få ganger har han stukket hodet ut av hiet sitt. Da har det helst vært for å si hva han ikke har rukket eller for å avkrefte noen rykter om nye pålegg eller gå tilbake på noen valgløfter. Kanskje litt dumt av fyren, det er vel nå under nyhetens oppmerksomhet at han skulle gjort noen grep. Eller kanskje ligger han klar med masse nytt og rart når vi nå har begynt å tro at han lar oss drive videre som om ikke noe har skjedd.
Men inntil videre nyter vi freden. Eller den freden vi trodde vi hadde. For på papiret ser det rolig ut, her er det bare å skole videre i høstmørket – tenkte jeg.

Da kom hverdagen og virkeligheten meg i møte. Det er jo aldri stille på en skole! Selv på en mørk tirsdag i november syder og koker det. Vi har alltid noe vi kan og bør ta tak i. Og det er derfor skolen er det beste stedet i verden å jobbe i; for å si det som den falmede skuespiller sa i sine memoarer; Never a dull moment.

Derav følger denne korte blogg uten spark til noen, vi har noe å baskes med uansett! Selv om vi tror vi kan drive undervisning og jobbe med fag; det er alltid noen ekstra utfordringer rundt hjørnet.

Og godt er det.
Høstlig hilsen
Hanne

Legg igjen en kommentar