Statsrådbesøk, jippi!

På skolen hadde vi fint besøk forleden. Først kom en haug med mappebærere og nettverksbyggere. De kom i egen buss, og måtte geleides til skolegården av ivrige 5.klassinger. Da de hadde installert seg, kom de sorte bilene med selveste ministrene (altså ikke bare èn). Litt diskret stod de flotte bilene ved siden av skolen. Sjåførene fikk en pause og diskuterte sikkert verdensproblemer og sånt no.
Etter en stund så jeg en trivelig fyr borte på ballbanen. Han snakket med ivrige 3.klassinger, og alle lot til å ha en fin stund. Hendene i lommen og stort smil (og sikkert ikke rynker i pannen), jovial og trivelig sjef vi har.
Litt senere sto han fremdeles med hendene i lommen og hørte på taler og flotte ord. Da så jeg det i solskinnet; buksebaken var skinnende blank. Uff da. Det kan jo være mange grunner til det; han har ikke hatt tid til å kjøpe ny dress eller kanskje ikke lønna strekker til eller, eller, eller.
Jeg tror imidlertid det kommer av at han har sittet for mye i den dressen. Han har snakket seg gjennom uendelige møter med ord, ord og ord. Laget planer og strategisystemer, fremdeles sittende i en god stol.
Derfor:
Kjære Torbjørn, kom deg ut av stolen. Kom til oss på en grå dag når vi ikke har ryddet og pyntet i timevis. Se hvordan vi har det når hverdagen har grepet oss, og snakk med flere enn blide barn i friminuttet. Hør oss, ikke gjem deg bort i møterommene. Og når vi har snakket ferdig (sånn om noen dager) kan du få gå tilbake til plansmia di og bestemme alt som kan gjøre skoledagen bedre for alle.
Vi gleder oss til å se deg.
Og du behøver ikke ha dress en gang.
Hilsen Hanne på vegne av flere.