Kvinnelige og mannlige rektorer

Hvis jeg skulle bruke tiden min til å fullføre skolelederutdannelsen min, ville jeg skrive masteroppgaven om forskjellen mellom kvinnelige og mannlige rektorer. Jeg tror ikke det er særlig forskjell mellom rektorer og andre ledere, så oppgaven kunne like gjerne dreie seg om ledere ellers i samfunnet. Men det er nå rektorgjerningen som ligger meg nærmest. Selvfølgelig er det umulig å si at alle menn er slik, og kvinner er sånn, men dette blir på generelt grunnlag.
Jeg vil påstå at det er en signifikant forskjell, og den vises tydelig på skolene. For eksempel da jeg kom som ny rektor etter en mann, sluttet damene å koke kaffe og ordne på kjøkkenet. Det tok seg heldigvis opp etter en tid! Skoler med kvinnelige ledere har ofte mer fokus på trivsel og omsorg for den enkelte. Det er sjelden å se en mannlig rektor dekke kaffebordet og bake kake til lærermøtene.
Jeg påstår at det er stor forskjell på hvordan kvinner og menn utfører sin rektorgjerning. Hun-rektorene har elevene og de ansattes ve og vel først, og de setter trivsel og tilrettelegging høyt opp. Mens mennene har fokus på byråkratiet i jobben, og sørger for at pålegg og regler går foran alt. Det er lettere å betro seg til en dame, for menn oppfattes som fokusert på de harde verdiene. Da er det ikke tid til småprat om hverdagslige ting.
Det ville bli for omfattende å gå inn i drøftinger rundt årsaker her, og det er ikke det jeg heller vil. Jeg kommer ikke til å skrive den masteroppgaven! Men jeg har jobbet på 6 skoler, så litt empiri kan jeg bygge på.
Det som er viktig for meg er at nå snur trenden i arbeidslivet igjen. Fokus endrer seg til at miljøet går foran, og at det er viktig å ta vare på de ansatte og elevene slik at de kan trives og utfolde seg. Altså; de myke verdiene er på vei tilbake, heldigvis. Som jeg nå sitter mellom jobber, gleder jeg meg til å finne en ny skole hvor jeg kan få bevise dette – igjen. Det er viktigst med miljøet, så vil resultatene komme som en naturlig konsekvens av at ansatte og elever trives på skolen sin.

Hilsen Hanne

Farvel til Kjenn skole

I dag kom dagen jeg ikke trodde skulle komme, mitt siste møte med alle som jobber på Kjenn skole. Vi hadde en velfungerende skole, med stabilt kollegium fikk elevene til å yte maksimalt, med flinke og arbeidsomme elever som trivdes på skolen sin, samt et engasjert og positivt FAU. Vi hadde gode resultater både faglig og sosialt. ”Alle” ville gå på Kjenn, for der var det godt å være. Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette er bildet på en skole slik man ønsker den.
Sjokket blir derfor stort når skolesjefen en dag sa han ikke lenger hadde tillit til meg. Han sa jeg er uten empati, hjerterå og nådeløs, derfor måtte han ta meg vekk fra rektorjobben. Det er underlig at jeg med disse egenskapene klarte å få folk til å jobbe og elever til å trives på skolen. Han sier også at det betyr ikke noe hvilke resultater skolen får eller hva foreldre, lærere eller elever sier, det er hans ord som gjelder.
Så måtte jeg slutte, og alle satt forvirret tilbake. Vi voksne kan nok klare oss, men til sist er det elevene som må betale prisen. De blir utsatt for vikarer og lærerbytte, og skjønner ikke helt hva som foregår. Skolens mål er at elevenes læringsmiljø er trygt, og jeg vet at de som ble tilbake på skolen har gjort en kjempejobb for elevene. Men likevel. Dette kunne vært unngått med litt dialog, forståelse og raushet.
Det var trist å måtte gå fra alle de flotte menneskene jeg har hatt gleden av å jobbe med i disse årene. Jeg er stolt over alt vi fikk til, og håper de gode kreftene vinner i neste runde.
Takk for alt, og lykke til videre, alle Kjenninger.
Klem fra Hanne