Hvem tør være tillitsvalgt i Utdf nå?

Det er ikke overraskende at min fagforening høster storm. De blir beskyldt for å ignorere hva medlemmene ønsker og krever av dem. I en tidligere blogg (30.mars 2014- Lærere, dere står alene) har jeg fortalt hva som skjedde med meg da jeg var uenig med dem. Derfor forbauser det meg ikke at de til de grader svikter de som de er satt til å representere.

Det er flott at det nå koker i medlemsmassen. Jeg håper man får øynene opp for at vi trenger en fagforening som tør å kjempe for medlemmenes krav og ønsker. Det er nesten litt patetisk å se ledelsen gjentatte ganger i media forsøker å forsvare at de har gjort en god jobb. DET HAR DE IKKE! Kanskje de gjorde så godt de kunne, men da er de ikke flinke og lydhøre nok.

For meg er det mest alvorlige den stadig økende grad av lokale avtaler. Til dette kreves tøffe tillitsvalgte som tør ta kampen for lærerne mot en presset skoleledelse. Hvem orker ta den kampen i tillegg til full jobb og stadig nye krav? Det må være en risikosport å være plasstillitsvalgt, for jeg kan vanskelig se hvilke fordeler det har for den enkelte. Og med resultatene fra min rettssak, der Utdf overhodet ikke står bak sine tillitsvalgte, er det grunn til å rope varsko. Hvem i all verden vil være tillitsvalgt nå?

Og bare for å ha sagt det, jeg stemmer selvsagt NEI ved utavstemmingen – så melder jeg meg ut.
Hilsen Hanne

Hva skal vi med PISA?

Jeg skal til Finland! Og der skal jeg ikke besøke en eneste skole, for jeg skal bare kjøre trikk og se på fine bygninger og være turist.
De vinner jo PISA disse finnene, og vi lurer på hva de gjør. Det ser ikke ut til at de er så opptatt av det selv, men det virker heller som de ler litt av oss – bakstreverne. De kjører sitt eget løp der borte, der har en skole som passer dem selv og ingen andre. De stoler på egne krefter og verdsetter lærerne sine for hva de gjør. Enkelt, ikke sant?
For hvor viktig er det å ”vinne” PISA? Hvorfor skal vi være med i det kappløpet? Hvem i all verden er det som har noen glede/gevinst av resultatene derfra? Avisene som får et kjempeoppslag (og som er glemt dagen etter)? Er det politikerne som må ha noen tall som kan ligge bak beslutninger om bevilgninger? Eller omvendt, må politikerne ha noen tall så de kan fortelle oss hvor dårlig jobb vi gjør? Er politikerne så enkle i hodet sitt? For de hevder jo med tyngde at vi gjør en elendig jobb i skolen, og gir oss skylden for alt som går galt med ungdommen i dag.
En artig tanke kom fra forskerhold; Hva koster dette samfunnet? Har noe regnet på hvor dyrt det er å planlegge og gjennomføre disse undersøkelsene? Hvor er du Siv, du som snakket om innvandrerregnskapet? Et Pisaregnskap vil vise at det er mye penger som går med til å lage en tabell om hva våre elever kan i noen få fag. Det er virkelig penger ut av vinduet.
En annen ting; Hvorfor må vi konkurrere med andre land? Kan vi ikke samarbeid slik at vi kan utvikle optimale læringsprosesser til glede for alle elever i alle land? Er det for naivt tenkt, kanskje?
Jeg ønsker meg en modig politiker med makt som kan stoppe dette tullet. Norsk skole blir ikke bedre av å sammenligne oss med de andre, vi må lage den skolen som passer oss og vår kultur og historie. Det er mange områder som vi er dyktige på, men de blir ikke testet på samme måte. Så derfor ønsker jeg at vi slutter helt med disse testene og bruker all tid på undervisning og veiledning slik vi selv vet er best.
Hurra for den testløse skole. La oss ha prøvene som er nødvendige for norsk skole, bare.
Hilsen Hanne