Arkiver for januar, 2011

Rektor i storefri

Det er den beste tiden på dagen; storefri. Elevene stormer til kantina, småflirter rundt i skolegården, spiser litt mat og har mer enn nok med å være tenåringer. Lærerne spiser også mat, men på sitt eget territorium; lærerværelset. Så står rektor midt i mellom; hvor skal hun gå? Skal hun prate med lærerne, høre om deres små og store problemer, sludre litt om sladder og være sosial? Eller skal hun rusle rundt hos elevene. Gjøre akkurat det samme som hos lærerne, men på en litt annen måte? Dette er den gyldne tiden man kan etablerer gode relasjoner, så da lurer man: Hvilke relasjoner er viktigst? Hvem skal rektor snakke med i storefri?

Hanne

2 kommentarer

Timeplanmas

Det er håpløst å skulle bruke enda en søndag på å lage ny timeplan. Noen smarte skrivebordspedagoger er redde for at vi ikke driver nok tverrfaglig i ungdomsskolen. Så bestemmer de at timetallet pr fag på årsbasis ikke lar seg dele på 38. Det vil si at vi må endre timeplanene gjennom året, slik at vi får hatt alle de pålagte timene. Kanskje dette er rester fra salig Jon Lilletuns dager da vi skulle ha 20% prosjektarbeid. Tenk at vi fant  oss i å bruke 1/5 av skoletiden til gruppearbeid, selv om vi kalte det prosjekt. Min sønn satt hjemme en dag i  uken i to år sammen med to kamerater og spiste pizza. Det var litt av et prosjekt! De hadde det sikkert kjempehyggelig, og  det faglige utbyttet var lik null. Men det var godkjent av direktoratet, så da så.

Fremdeles skal vi tvinges til tverrfaglighet, derfor blir altså årstimetallet ikke delbart med 38. Kunne man bare få dem til å skjønne at vi driver tverrfaglig. Vi er fleksible og kreative hele tiden, og trenger ingen rundskriv med pålegg om det. Slik det er nå, kan vi ikke lage en timeplan som varer hele året, og bruker masse tid til å lage nytt. Jeg har så mye annet jeg heller ville drive med i dag, men ting må endres. Takk til skrivebordspedagogene for at det blir nok en lang søndag ved arbeidsbordet i  heimen. De nye timeplanene skal være ferdig til i morgen tidlig, ha en god søndag der ute i verden.

Hanne

Legg igjen en kommentar

Skolebygging

Jeg er så heldig at jeg får være med på rehabiliteringsprosessen rundt vår skole. Vi har vært i gang i ca ½ år, og det er en underholdende prosess. Det er stor forskjell på de som jobber i bygningsbransjen og oss som er i skolen. For dem skal alt gjøres ”til uka”, ellers snakkes om ”senere”, mens vi må ha dag og tid bestemt med skriftlig innkalling. De opererer med sine faguttrykk og forventer at jeg vet forskjell på RIV, RIE og RIB. Jeg skal vite forskjell på anleggsleder, prosjektleder, prosjekteringsleder, og byggeplassleder. Jeg skal skjønne byggetegningene til punkt og prikke, og forklare dem for andre på skolen. Jeg skal overtale alle til å se det morsomme i gravemaskiner som bråker på 4.uka, og jeg skal passe på sikkerheten til 350 vimsete elever til enhver tid. Jeg skal forstå at det må lages en kulvert (hva f..er en kulvert?!) under sløyden og at den lages med støy. Så skal det lages nye planer med mye fantasi og kreativitet, for elevene må jo ha skolegangen sin. Rom blir flyttet og fysiske forhold endres, men skolen går som vanlig.

Men hallo! Jeg er pedagog, og har ikke peiling på dette. Likevel forventes det at jeg slenger på meg min nye vernehjelm og deltar med iver og engasjement i alle sidene av prosessen. Det er noe med at man skal være glad for å få en ny skole, og da må man leke ingeniør for ett år.

Så skjer det et under på veien. Vi har det moro! Både lærere og elever tar alle utfordringer med humør og overbærenhet. Vi ler oss gjennom dagene, og gleder oss veldig til den nye skolen blir ferdig. Jeg, som heldigvis har en kompetent personlig konsulent hjemme, lærer noe hver dag. Det er spennende å se hvordan andre yrkesgrupper tenker, særlig når vi må forholde oss til dem over så lang tid. Vi som jobber i skolen har godt av å se ting fra andre steder enn kateteret, og vi blir tvunget til å finne nye løsninger for å få hverdagen til å gå greit.

Likevel, jeg skulle ønske at snoren var klar for klipping, og at det nye praktbygget stod ferdig. 2011 blir året man gikk med vernesko og hjelm

Hanne

Legg igjen en kommentar