Arkiver for oktober, 2015

Fungerer arbeidstidsavtalen?

Det var i steinalderen at «folk flest» maste om at vi lærere ikke jobbet nok. Bjørn om vinteren og lærer om sommeren-vitsen var veldig morsom for noen. Så tok vi tak, da. Det ble jobbet med årsverk og årstimer og bunden tid og ubunden tid og delt dagsverk og så videre. Vi skulle for enhver pris fortelle folk at jo, vi jobbet fulle årsverk vi som var i skolen. Den første ferieuka var avspasering, ikke ferie, var noen av innspillene som skulle redde oss.

Det ble mye regning. Alle rektorer og inspektører måtte vise at de kunne prosentregning, slik at alle fylte sin kvote. Regner med at mine gamle lesere nikker gjenkjennende til de magisk tall 1687,5 årstimer og 4,29%. For det måtte jo stemme, og ingen jobbet mer enn andre (og ingen mindre heller, skulle man tro).

Så ser man resultatet av mange år med arbeidstidsavtale, og kan sammenligne med steinalderen. Jeg vil tilbake! Det ble ikke bedre, men kanskje litt greit med noen argumenter i debatter. For nå har vi jo tall på at vi jobber like mye som folk flest, vi jobber komprimert nemlig.

Problemene ligger nå på et annet plan. For det første, nå har arbeidsgiver et redskap for å kontrollere tiden vår. Hun kan bestemmer hva den skal fylles med og kontrollere dagen vår fra tidlig til sent. Dette medfører lett mange kontroverser, og kanskje også litt sutring. Det finnes nok av nidkjære rektorer som står med stoppeklokke for at alle skal være tilstede alle minuttene som er vedtatt i avtalen. Mange steder må man spørre om man kan gå litt før for å rekke noe, og kan oppleve å få nei.

Det andre er den manglende friheten man opplever for hvordan man skal bruke tiden sin. Dukker det opp behov for noe prekært, f.eks. et foreldremøte, kan man ikke holde det fordi avtalen har ikke tatt høyde for flere enn de to foreldremøtene man er pålagt. Når avtalen landes i august, binder den arbeidstiden til juni -uten plass til det uforutsette (som lærere tar likevel, uten betaling)

Jeg savner tiden da vi jobbet med det som var viktig når det var viktig. Vi kunne gå hjem etter siste time, og så gjøre resten når unga hadde sovnet. Eller vi kunne sitte på skolen til midnatt for å bli ferdig, bare fordi vi ville det. Vi kunne reise på tur fordi det var en flott måte å bli kjent med elevene. Våre møter var effektive fordi vi brukte av egen tid, ikke bundet opp til sjefen.

Beklager at vi trodde det var lurt med denne bindingen. Trist at vi etterkom «folkets» ønske om å bevise at vi jobbet mer enn nok.

Jeg har ingen tro på at fagforeningene tar tak i dette. (Ja, jeg har meldt meg ut). Det blir for kontroversielt og dessuten har de ikke tid til sånt. Men det var godt å si det, lell. Skulle ønske man torde å tenke nytt……

Hanne

Advertisements

Legg igjen en kommentar