Det er nå vi bør besøkes, Torbjørn.

Vi stuper inn i den siste uka, og ferien glimter i det fjerne. Det er nå alle burde komme på skolen for å se virkeligheten vi må takle. Det er nå, når kreftene langsomt ebber ut, mørketiden kveler oss og ressursene avtar, dere der ute kan få se hvordan det er.
Vi har blitt lovet litt flinkere mattelærere, men man kommer ikke langt med litt mer gangetabell nå om dagen. Her er virkeligheten en helt annen, og utfordringene vi må møter, må vi ta med humør og overbærenhet.
Elevene har allerede tatt ferie. De er ferdige med juletentamen, og ekkoet av ”har du retta prøven min?” henger over oss. Her finnes lite forståelse for den som skal rette 70 matteprøver, ”MIN prøve burde vært rettet i går!” Det er en stor utfordring å få alle til virkelig å ta frem mattebøkene, og jobbe videre på nye områder nå. Hjernen er i koma etter tentamen, og den ser ikke ut til å virke før neste år.
Dessuten er det juleball snart. Vi må jo bruke de fleste timene til å diskutere hvem som skal kjøre hvilken limo, gjennomgå alles kjoler, kanskje lære litt vals, (polonaise?!), bordskikk, sladre om hva som gikk galt i fjor osv. Det er ikke lett å samle tankene til 28 fjortiser som skal på sitt første ball om bare noen dager. Hvem bryr seg vel om Pytagoras, han skal jo ikke på ballet.

Så er det denne pyntingen som enhver lærer med respekt for seg selv starter opp med. Hvilken lærerskole har kurs i julekurver, dorullnisser og vindusdekorasjoner? Og hvor mange ganger kan man spille julekveldsvisa før man kaster cd-spilleren i veggen?

Til sist kommer den ultimate testen; siste skoledag. Man står overfor 28 urokråker som bare vil ut og hjem, men det er bestemt at det skal koses i minst 2 timer. Når alle julefilmene er sett, når alt godteriet er spist, når konkurransene er avgjort – og det er 30 minutter tilbake. Hva gjør man da?
Jeg tror ikke utenverdenen er klar over hvilke prøvelser en lærer utsettes for i disse dager. Som blogget i fjor; tenk på lærerne til jul!

Og så kan jeg si på vegne av dem alle; vi gleder oss til vanlige dager med vanlig undervisning uten noe dill. Om bare noen uker er vi der igjen. Hurra.

Med ønske om all mulig styrke og et tonn med humør; ha en fin uke 51!

Skrevet med beundring for alle de som takler siste skoleuka med stil.

Hilsen Hanne