Takk for meg, (inntil videre).

Nå har jeg blogget og ment noe om det meste i norsk skole. Det har vært en spennende glede å dele tanker og frustrasjoner med dere der ute. Og jeg synes jeg har fått sagt det meste av det jeg har på hjertet. Tilbakemeldinger har det vært flust av, selv om svært få tør mene noe i det offentlige rom om skolen.

Tanken som slår meg er hvor tilbakeholdne folk er. Jeg har altfor ofte hørt at «dette var bra, som om jeg skulle sagt det selv»,  men der stopper det. Når noe har vært på grensen til farlig, så trekker folk nisselua ned og lar ting gå forbi. De sier uff, og vil ikke bry seg med det. Dette sier meg at varslerne lever farlig i landet. Vi har ingen kultur for å si fra, og stå opp mot uretten. Vi vil helst ha ro og fred, og at naboen får selv ordne opp i sine problemer.

Min reise har til tider vært ensom og tøff. Jeg har blitt tråkket på  av skolesjefer, rektorer, nestkommanderende og fagforening. I den kampen har jeg heldigvis hatt kloke folk rundt meg, men gode ord alene endrer ikke urett og feighet. Jeg har blitt overrasket og skuffet over hvor enkelt det er for overmakten å bruke skitne triks og tråkke nedover i systemet. Det er så trist å se hvor krampaktig noen tviholder på makten sin og misbruker den for ikke å bli avslørt eller tilsidesatt.

Gode sjeler har sagt at jeg ikke har vært krass nok, ikke har gått høyt nok ut. Men jeg gidder ikke lenger å  bruke mine krefter og min tid på å sloss mot disse udugelige og ynkelige få. For det er bare 5-6 personer der ute som jeg ikke har noe gode minner om, og nå lar jeg dem få fred. Jeg lar kriger være fortid, nå kan dere puste ut (jeg vet dere leser bloggen og følger med)

Resten av mine møter i skolen har vært med flotte folk på alle nivåer. Jeg har bare gode minner fra møtene med alle lærerne (og en og annen sjef), elevene, foreldrene, vaktmestrene, renholderne, helsesøstrene, kontordamene, PP-folket; kort sagt, det har vært en fantastisk reise som jeg har fått  lov til å skrive om . Og det er disse minnene jeg varmer meg på, hver dag.

Grunnen til at jeg nå tar en pause i bloggingen, er kanskje at jeg ikke ble rik av dette. Ingen nominasjon til Vixen awards og ingen inntekter fra reklame. Nå ja, jeg fikk mine minutter på Lørdagsrevyen, og det var jo spennende.  Men mine ytringer har ikke skapt de store overskriftene, til det har jeg vært for snill. Likevel, dette har vært morsomt.

En liten advarsel til alle de som leser «Forslag til tale på avslutningen»: Hvis alle dere har brukt talen, er det en fare for at de fleste avgangselever i landet har hørt disse poengene nå. Fortsett gjerne å bruke talen, men legg inn litt personlige  ting.

Legger merke til at skoledebatten er i startgropen før valgkampen. Kanskje hiver jeg meg på igjen, det vil tiden vise.

Nå skal jeg nyte våren.

Med takk for følget så langt og takk til sønn Geir som ga meg domenet  til jul,

Hanne

PS: Jeg oppfordrer alle til å lese hva Simon Malkenes skriver. Han er en kunnskapsrik og modig lektor som fører en utrettelig kamp mot juks og fanteri i skolen.

 

Reklame