Arkiver for mars, 2011

Praksisrettet ungdomsskole

Vi har ventet lenge på utspill fra kunnskapsdepartementet om hva de har tenkt å gjøre med ungdomsskolen. Nå har lekkasjene begynt, og det høres spennende ut.

Endelig, man har skjønt at ungdomsskolen er for teoretisk. Slik det er nå, kan 8.trinn måtte sitte ved pultene og gjøre teori hele uka, med unntak av litt kroppsøving. Det kan jo ikke være riktig at en 13-åring skal sitte stille hele dagen. De er ikke fysisk i stand til å holde seg i ro så lenge, og ikke klarer de å holde konsentrasjonen oppe så lenge heller. Derfor ser jeg med forventning frem til hvilke tiltak man har tenkt å iverksette for å få dagene til å bli bedre for alle elevene på ungdomsskolen. Det er ingen tvil om at mange klarer å sitte stille hele dagen, men det må gjøres noe for de som faller utenfor. Tiltak for de som ikke finner boklige aktiviteter som det viktigste i livet, og som trenger gode opplevelser på skolen utenom bøkene.

Det minner meg om at jeg en gang i tiden hadde strikking valgfag på 8.trinn. Høres kanskje ut som en litt utvidet syklubb, men det ga opplevelser som de er verdt å dvele ved. Jentene (gutta valgte jo noe teknisk)  i den gruppa var kanskje ikke så skoleflinke. Men de møtte opp til timen, det var ingen problemer med forsentkomming eller uro. De var alltid blide og arbeidsomme, og jobbet iherdig bestandig. Årsaken er ganske klar, de mestret oppgaven, og de så at arbeidet deres ble til noe. De lærte noe som de visste de kunne bruke senere, og produktene var noe å vise frem. Disse timene ble en oase i skolehverdagen for jentene, de kunne slappe av og yte på et område de var trygge på.

Dette er en erfaring som man må kunna bygge på. Elevene må føle at det de gjør betyr noe, og at det de lærer kan brukes senere i livet. Oppgavene på ungdomstrinnet må være knyttet opp til hverdagen i langt større grad enn nå. Det må være mulighet for å velge, slik at elevene kan gjøre ting de selv finner riktig for dem.

Vi må anerkjenne de som velger praktisk retning i langt større grad enn nå. Jeg tror ikke vi får en bedre rørlegger hvis han må skrive enda flere sidemålsstiler. Elever som får oppgaver de mestrer og som føles meningsfylte har langt større sjanse til å lykkes både på ungdomsskolen og på videregående.

Jeg ser frem til departementets utspill.

Hilsen Hanne

Advertisements

2 kommentarer

Organisering av skolen

Det kreves stadig mer papirplaner i skolen. Nå skal vi ha skrevet ned alt vi gjør til den minste detalj. Det blir mange hyllemeter med fine ord på kontorene bortover. Man kan undres over om skolen blir noe bedre av at man skriver ned alt man gjør. Kan man skrive ned sjela til en skole? Kan man skrive ned alt man skal gjøre til enhver tid? Da kan man oppleve at i en akutt krise først må lese seg opp og finne hva man har bestemt man skal gjøre.

Neida, svares det. Planene skal internaliseres i den grad at alle vet med en gang hva man skal foreta seg. Alt skal pugges utenat slik at ingen er i tvil om hva som er felles handlingsmal. Hadde det bare vært så vel! Hvordan skal man få tid til å gjennomdiskutere alle mulige situasjoner som kan oppstå? Hvor mange møter må et kollegium gjennom for å bli enige om alle reaksjonsmåter? Har noen tenkt gjennom hvor mange forskjellige konstellasjoner man kan ha rundt for eksempel en slåsskamp; mellom to, mellom tre, mellom mange, mellom egne elever, mellom inntrengere, forskjellig alderstrinn osv. osv. Så skal man diskutere seg frem til hva man gjør til en hver tid…. Du slette tid, dette krever møter!

Nei, man kan ikke planlegge alt. Man må ha rom for og kultur for at man løser ting etter hvert. Min guru  Alfred Oftedal Telhaug, sa at ” man kan ikke organisere seg til en god skole”.  Det er her essensen ligger; man kan ikke planlegge alt som kan skje. Man må stole på at det er kloke folk på plass, og at de gjør det som er riktig når situasjonen oppstår.  Det må være aksept for at folk handler slik de selv finner korrekt. Alle må ha et felles mål om at ting skal ordnes til alles beste, og at tryggheten vokser frem når man ser at man kan løse opp situasjoner på en god måte for alle. Det må dyrkes frem en kultur for omsorg for alle, der alles innsats teller og alles egenverdi blir brukt. Dette kan ikke skrives ned på noen måte, for den er den opplevde kulturen som opparbeides over tid på en skole.

 Hilsen Hanne

Legg igjen en kommentar

Skoleleders lojalitet

En venn sa til meg; når en byråkrat møter en som vil noe, går det galt. Dette fører tankene over på rollen en skoleleder har. Man står midt i rivingspunktet mellom byråkratiet og den aktive utførelsen av lederskap. Det er klart at en skoleleder skal følge sentrale føringer og pålegg. Bevilgende myndigheter må kunne stole på at skolen drives etter lovverket.

 Men det ligger et stadig tilbakevendende dilemma i dette. Skolelederen vil være løsningsorientert. Hun eller han vil det beste for elevene og deres læring, handle raskt og effektivt og vise seg som en engasjert og målrettet leder.

 Samspillet mellom skolebyråkratiet og skoleleder kan derfor bli en stor utfordring, særlig hvis skoleleder og byråkrati har forskjellig oppfatning av hva som er skolens oppdrag. Det kan bli en kollisjon mellom hva skolelederen mener er til elevene og skolens beste og hva byråkratiet forventer. Skolelederen kan oppleve at skrivebordspedagogers  pålegg gjør utøvelsen av lederskapet lite effektiv, ja til og med hemmende, for å oppnå de måla han eller hun har satt seg. 

 Jeg mener skolens oppdrag til enhver tid er å gi elevene best mulig læringsutbytte. Da må skolelederens lojalitet alltid ligge hos elevene, og ingen andre. Det er elevene som skal være i fokus hele tiden, og det er de vi skal tilrettelegge for. Vi må arbeide for at elevene til enhver tid finner skolen meningsfylt for dem, og at de opplever å bli sett og tatt på alvor. Skolens planer og arbeid må hele tiden være med elevene som midtpunkt. Hvis skoleleder ikke skal kunne tilrettelegge sitt arbeid slik at det er til elevenes fordel, er dette i strid med skolens oppdrag.

 Ideelt sett burde byråkratiets krav og forventninger være i tråd med det som gjør skoledagen meningsfylt for eleven.  Jeg tror på at sentrale føringene er laget for at elevene til slutt skal ha optimal læringsutbytte og oppleve skolehverdagen som meningsfylt og god.

 Derfor mener jeg at en skoleleder må få rammevilkår til å drive skolen slik at det gir elevene maksimalt utbytte både faglig og sosialt. Selv om dette betyr at man må tillempe noen sentrale føringer, mener jeg at hensikten helliger middelet. Skolen er til for elevene, ikke omvendt.

 Hilsen Hanne

Legg igjen en kommentar