Archive for category fag

Leve Furuseth-dialekten!

I Norge har vi lenge satt folk i bås etter hvilken dialekt vi snakker. Før var gutta fra Toten dumme, og østfoldingene led lenge samme skjebne. For 45 år siden ble min mann ”kjeftet på” for å si demses og vårses på gymnaset. Det var jo sånn de snakket på Veitvedt der han vokste opp.
Det dreier seg om det som kalles ”dannet” språk, og vi forventer at man må kunne snakke det for å komme opp og frem i landet. Heldigvis er det sakte åpnet for dialekter, men noen er ennå ikke helt akseptert som gangbare i samfunnet.
Nå vil jeg slå et slag for en dialekt som jeg har gleden av å høre hver dag; Furuseth-dialekten. Den er tuftet på det gamle Oslo-øst språket. Så blander man inn snev av alle beboernes målføre, med nye ord og nytt tonefall. Unga på Furuseth har utviklet et stammespråk som fungerer i deres felles kultur, akkurat som en dialekt hvorsomhelst ellers i landet. De skjønner at de må moderere seg etter forholdene for å komme på linje med hvem de snakker med utenfor sin sirkel.
Jeg kan tenke meg at skole-elever om 30 år har dialektprøve; og så må de definere om de hører Stovner, Otta, Hvaler eller Furuseth-dialekt. Jeg vet om 22 flotte 15-åringer som er klare med dialektkjennetegnene.
La oss akseptere at norsk blir et rikere språk med disse morsomme og uforusette endringene.

Hilsen Hanne

Legg igjen en kommentar

La dem slippe nynorsk!

Det er med tungt hjerte jeg må tvinge mine flerkulturelle elever til å skrive to norske stiler. Tidligere kunne man holde seg til ett norsk målføre, men nå må de fleste skrive sidemål også. Som om ikke det er nok å forholde seg til for de som sliter med hovedspråket!
Hvis en elev snakker morsmålet sitt hjemme (altså et ikke-norsk språk), må de ha engelsk på skolen og ofte enda et fremmedspråk. Har de bodd lenge nok i landet (tre år) må de også skrive sidemål. Følgelig er det mange 10.klassinger som har 5 ymse språk de skal lære å uttrykke seg på. Man kan bare tenke seg hvilket mareritt det kan være for en elev som ikke er tildelt et godt språkøre.
Når jeg nå har bare flerkulturelle elever i min 10.klasse, ser jeg hvilke problemer og hindringer to norske målføre gir dem. De fleste har store nok problemer med å lære seg hovedmålet godt nok, og så må de knote seg gjennom sidemålet også. La dem slippe, vær så snill. Det er mer enn nok for dem å konsentrere seg om å lære én måte å skildre, uttykke, fortelle og svare på.
Nå er det også mange etnisk norske som blir hemmet av at de må lære seg to norske målføre. Jeg er forundret over hvilke krefter i landet som klarer å tvinge gjennom at vi i dette lille landet skal plages med to språk.
Jeg er på ingen måte mot at man skal kjenne til og bruke sidemålet, men det er den skriftlige delen jeg vil ha vekk. La norsklærerne slippe med én rettebunke til tentamen, la oss få konsentere oss om alt det andre som er viktig i språkformidlinga.
Sidemålet har så lenge jeg har gått på skolen (og det er lenge) vært til irritasjon for både liten og stor. Uansett hvor flink en lærer er til å motivere og engasjere elevene, sidemålsstilen er en uting som vi må slutte å plage elevene med. Jeg fortsetter gjerne å lese all slags litteratur på nynorsk for elevene, og de skal kjenne godt til det. Man det er vondt å tvinge dem til å skrive to stiler!
Hvorfor er det ingen som har tatt misnøyen på alvor? Er Noregs Mållag så sterke at ingen tør å motsi dem?
Om ikke annet, det er mye penger å spare på å slutte med sidemålsstil skriftlig, og sånt biter vel politikerne på.
Som gammel Bæring, er sidemålet mitt nynorsk. Innlegget her er preget av det. Jeg er overbevist om at det er verre for en bokmålselev å skrive nynorsk enn omvendt. Men det er en annen diskusjon.

Hilsen Hanne

4 kommentarer

Skolen er for jenter.

Det er en kjent sak at jentene klarer seg bedre på skolen. Skolens system passer dem best, de klarer å sitte stille og jobbe med skriftlige oppgaver over lengre tid. Gutta er de som oftest lager uro, og resultatene er deretter. Nå har en svensk kommune tatt konsekvensen av dette. De gir skoler med overtall av gutter flere ressurser slik at gutten kan få mer støtte til å oppnå de samme resultatene som jentene. Prosjektet er modig, det går jo ikke uten diskusjoner. Defineres gutta som dummere siden de må ha mer lærerhjelp? Det pussige er jo at gutta går forbi jentene senere i livet, for karrieremessig er det de som vinner. Betyr det ikke noe hva som gjøres i skolen siden gutta likevel kommer seg foran i arbeidslivet?
Det er en annen diskusjon, og den er det ikke plass til en liten mandagsblogg. Men jeg ønsker å peke på punktet der jeg finner svenskenes initiativ som feilplassert. Jeg mener at skolen alltid har vært laget for de flinke, pliktoppfyllende og arbeidsomme jentene. De som kan sitte stille, som gjør det læreren befaler uten å protestere, som utfører alle oppgaver pliktoppfyllende; det er de som scorer i skolen. Det er ikke plass til protestene fra urolige gutter. Siden en lærer har ansvar for opp til 30 elever, klarer hun/han ikke å variere og tilrettelegge slik at alle blir fornøyd. Det blir den enkleste løsningen; sitt stille og jobb med oppgaver. Skal man få engasjert gutta, må selve innholdet i skolen endres. Det må legges til rette for at alle elever, uansett kjønn kan lære på det viset som passer dem best.
Departementet åpner for en mer praktisk rettet skole, og jeg håper gutta profiterer på dette. La dem få utløp for sin energi og virketrang slik at skoledagen blir meningsfylt for dem også.
Hilsen Hanne

Legg igjen en kommentar