Oppgitt og forbannet

Så koker det igjen, og folk vil finne syndere.  Når det forekommer mobbing, vi kan vanskelig utrydde det helt, velter heksejakten frem over oss.  Det virker som om vi er mer opptatt av å skylde på noen enn å lete etter veien videre. Og nok en gang settes søkelyset mot skolen.  Media overvåker og henger ut alle som har noe som helst ansvar for skolen.  Joda, mye kan og bør bli oppdaget på skolen, og det er en stor plikt for skolen å gjøre noe.  Men skolen gjør mye innenfor de rammer som er gitt.

Jeg er drittlei at skolen skal ordne alt.  Når ting går galt, må alle ta sin del av ansvaret.  Men når kunnskapsministerens nye tiltak alle går ut på å opplyse foreldrene om hva de har krav på når deres barn blir utsatt for noe, blir jeg enda mer lei.  Hvor i alle dager er kravene til foreldrene? Hva kan skolen forlange og forvente at foreldrene bidrar med? Jeg ønsker ser for meg at rektor innkaller foreldrene ned klar beskjed: «ditt barn mobber, og det er ditt ansvar som far/mor å gjøre noe med det». Og da må rektor ha muligheter for å ‘straffe’ foreldre som ikke har kontroll over ungene sine. Når et barn mobber, har de lært det et sted FØR de begynner på skolen.  Det er foreldrenes ansvar å oppdra unga, så skal vi sosialisere dem og gi dem fag, fag, og fag.

Ikke flere pålagte kurs om hva skolen må gjøre, ikke flere planer, ikke mer mediakjør.  La oss gå tid til å se den enkelte eleven, gi oss tid til å snakke om trivsel, empati, omsorg.

Skolen kan gjøre mye, men nå må foreldrene inn på banen. Det ligger i deres oppdrageransvar å sørge for at skolen ikke må slite med drittunger som plager andre.

 

Fredelig hilsen

Hanne

Advertisements
  1. #1 by Ingjerd Lund Ardouane on 6. januar 2016 - 22:58

    Enig. Det vil visst ingen ende ta, hva skole (og derfor den enkelte lærer) skal ta ansvar for. Jeg har avsluttet min lærergjerning, og er meget fornøyd med det. Når jeg forteller dette til lærere jeg møter, blir jeg ofte møtt med spørsmål om hvordan jeg fikk til det, har jeg noen tips og lignende. Flere utrykker frustrasjon og en følelse av å «sitte fast». Det kan virke som om en del sliter i jobben, er lei og kan tenke seg å jobbe med noe annet. Jeg har også snakket med en lege som opplever å sykemelde et økende antall utbrente og utslitte lærere ( inkl info fra hans kolleger). Det vil mangle lærere i enda større grad enn i dag i årene framover. Fortsetter oppgavene å hope seg opp vil det bli vanskelig å snu denne trenden.

    Lik

    • #2 by Hanne Sand on 7. januar 2016 - 05:25

      Takk. Det er et farlig tegn at entusiasmen sakte forsvinner fra lærerværelsene. Og ingen ser ut til å ville ta det på alvor. Ingen spør om hva som skal til for å få lærerne til å bli på skolen, og få de som har sluttet tilbake dit. Trist.

      Lik

  2. #3 by Anonym on 22. januar 2016 - 15:32

    Hvorfor må man gjøre det så vanskelig? Er det ikke så enkelt at man må bli enig om en strategi for hvordan alle skal ta sin del av ansvaret. Og deretter følge den! Klem til deg Hanne for kloke ord.

    Likt av 1 person

  3. #4 by Anonym on 22. januar 2016 - 15:33

    Glemte å sette Sidsel K under innlegget.

    Lik

    • #5 by Hanne Sand on 22. januar 2016 - 15:34

      Hvis du er gammel kollega, takker. Og takk hvis du ikke er det!

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: