Er læreren yrkesskadd?

Hjemme hos oss ler vi litt av arkitektens mani for at stolene må være parallelle. Det er en yrkesskade, sier han, og vi humrer videre. Etter å ha tenkt litt i feriemodus, kjenner jeg at det er på tide å se etter lærerens yrkesskader. For dem er det mange av, trolig. Og jeg garanterer at hvis du som leser er lærer, nikker du gjenkjennende til de fleste.

Læreren i juli er to personer. Enten er han i koma og unngår enhver form for avgjørelser eller han skal bestemme det meste i alle situasjoner. Han vil nødig spille tanketomme spill som Ludo eller Kinasjakk, men deltar med iver i enhver form for spørrekonkurranser. På den måten får han endelig briljert med all den unødvendige kunnskapen han har ervervet seg for å gjøre undervisningen spennende. De kloke familiemedlemmene lar læreren vinne, det blir greiere for alle etterpå.
Læreren på ferie vil automatisk ta med seg brosjyrer, avisartikler, historier og lignende tilbake til skolen for friske opp undervisningen.
Noen lærere kan passerer enhver skole med skylapper på, mens andre begynner å sjekke om de har nøkkelen klar hvis de ser en skolegård.
Søndag kveld rundt kl 21 tenker enhver trofast lærer; har jeg alt klart til mandag morgen? Han kan til og med av gammel vane begynne å lete etter bunker til retting.
Sender du en sms eller mail til en lærer, kan du være sikker på at han leter etter skrivefeil eller begynner å lese mellom linjene for å finne en dypere mening med dine ord.
En lærer har alltid oversikt over sine nærmeste omgivelser, dvs et område på størrelse med en skolegård. Han vil alltid se etter noe å ordne opp i, og alltid finne situasjoner han ville gjort annerledes.
Hvis læreren møter en kø-sniker er han uten nåde. Da tar han over kontrollen og irettesetter med all sin opparbeidede myndighet den stakkaren som prøver å komme litt raskere fram.
Når det i hans nærhet oppstår en situasjon mellom foreldre og barn, vil læreren umiddelbart foreta vurderinger vedrørende de voksnes evne som oppdragere. Og ganske snart melder tanken seg; er dette en sak for barnevernet?
Kommer læreren inn i et rom, vil han umiddelbart forsøke å lese hva som skjer, og hvordan stemningen er. Og han vil ofte av gammel vane ta ansvar for at alle rundt seg har det bra.
I selskapslivet er det to typer lærere, de som alltid snakker om hvilken viktig jobb de gjør, og de som håper samtalen aldri vil nærme seg skolespørsmål. Den første gruppen kan være litt slitsom, men i disse dager gjør de en viktig jobb for profesjonen.

Med dette vil jeg hevde at læreren utgjør en uvurderlig styrke i samfunnet, en olje som sørger for at alt går greit og som tar vare på alt og alle. Derfor kan vi kanskje ikke kalle det en yrkesskade, men heller en yrkesfordel?

Med varm og litt uhøytidelig hilsen
Hanne i sommerlandet.

Advertisements
  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: