En tilståelse.

Ja, jeg ble lærer på grunn av de lange feriene. Det er bare å innrømme, tanken på lange ferier gjorde utslaget. Jeg ville være hjemme med ungene når de hadde skoleferie. Jeg ville være tilgjengelig for dem når hadde fri, kunne kjøre til tidlige fotballkamper og ellers disponerer tiden min slik det passet meg. Og det var gildt å ha lang sommerferie, for hvis været var dårlig i fellesferien, hadde vi flere uker til å feriere. Det ble jo alltids en eller annen uke med fint vær når det var 7 uker å velge mellom. Det var gildt å glede seg til høst og vinterferie sammen, uten å måtte streve avgårde på jobb mens ungene var alene hjemme.
Prisen for disse lange ukene uten jobb, viste seg å bli ganske omfattende. Det ble fort en vane å jobbe på kvelden når ungene sov, og i helgene når de var ute med andre. Rettebunkene tok etter hvert de fleste pustehullene, det ble aldri tid til kreativ egentid. Lese en roman: «nei, beklager jeg må rette stiler». Reise bort i helgen: «Sorry, jeg må planlegge mandag og resten av uka. Se en film på tv: «Det ringer garantert en fortvila mor».
Søndagene ble etter hvert preget av «er mandag godt nok planlagt?» eller «er alle timene forberedt?».
Og disse sene hverdagskveldene, når freden skulle senke seg, dukket det alltid en liten problemelev opp i tankene. Så jeg henne i dag, har hun det egentlig greit, er det noe jeg kan gjøre.
Det ble ikke noen skikkelig ferie gjennom skoleåret. Man måtte alltid ta med seg hjem en rettebunke eller to, som lå klar til bearbeiding hvis det oppstod en liten pause.
Ganske klart gikk det opp for meg at lærerjobben slukte meg fra skolestart i august til skoleslutt i juni. De mange og lange feriene ble også jobbing. Gjennom ukene på sommeren ble det først en periode for å komme ut av lærerjobben, så noen uker med vanlig liv, før oppbygging til neste år begynte tidlig i august. Regnskapet viste at jeg ikke hadde noe mer ferie enn andre, men at mitt arbeidsår var litt annerledes skrudd sammen enn vanlige folks.
Til og med nå når jeg lever rettebunkeløst, sitter denne logistikken i ryggraden. Skolejobben slipper ikke taket før i juli. Sånn er det bare, men det er fremdeles den beste jobben i verden.

Med påskeklar og bunkeløs hilsen
Hanne

Advertisements
  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: