En lærer av den gamle, gode sorten.

I dag har jeg vært i begravelse, en tidligere kollega hadde gått bort. I kirken var det overraskende mange elever, og presten siterte dem på at han var deres favoritt. Så sitter man der og grubler litt, hva gjorde denne læreren så populær.
Han var annerledes. Han var av den sorten som man knapt finner i skolen i dag, for han gikk sine egne veier. Tilsynelatende var det et sant kaos rundt ham, arbeidsplassen var et katastrofeområde. Han lagde få store planer, og deltok sjelden i debatten rundt virksomhetsplan og annet papirarbeid. Dessverre snek han seg ut for en røyk eller to i ny og ne, kanskje respekterte han ikke kravet om å være tilstede i fulle bundne timer heller. Han applauderte sjelden nye læreplaner, muligens ga ha litt blaffen i dem også.

Men elevene elsket ham. Han var et vandrende leksikon, og hans historietimer ga et vell av spennende anekdoter og fagkunnskap. Selv om timene i utganspunktet kanksje var en kjedelig sekvens om tegnsetting, ble det alltid gjort spennende og levende for elevene. Hans undervisning var preget av kjærligheten til faget og elevene, og dette smittet over på dem. De lærte enormt mye, resultatene i hans klasser var alltid på topp. Elevene følte at han brydde seg om hver og en, og han var alltid opptatt av å lære dem mest mulig med den metoden som passet ham og dem.
Kjennetegnet hans var en enorm raushet, og en aksept for at alle har en verdi. Jeg hørte aldri ham si et vondt ord om noen, det hadde han ikke tanke for. Dette profiterte elevene på, og det var en takknemlig gjeng med elever som fylte kirken i dag.

Man er glad for å ha fått jobbet sammen med sånne lærere. Jeg er redd det ikke er plass for sånne uortodokse og kunnskapsrike folk lenger. Nå skal vi strigles i en form, ha identiske timer, de samme planene og de samme metodene. Nå skal spontaniteten kveles, den står ikke i planen. Vi skal – slik det ser ut nå – ha elevløse uker med planskriving og ørkesløse diskusjoner fremover.
Jeg ønsker alle elevene som hadde denne læreren utdanner seg til lærere, og kopierer hans timer. Da blir det både lærerikt og morsomt å gå på skolen igjen.
Med takk,
Hanne

Advertisements
  1. #1 by Anonym on 22. mars 2014 - 07:52

    Disse planene du snakker om, som tres nedover hodet på lærere med relativt raske mellomrom, er en av grunnene til at jeg har forlatt læreryrket for alltid.

    Lik

    • #2 by Hanne Sand on 22. mars 2014 - 08:18

      Ja, jeg er redd de tar fra mange av oss motet og engasjementet. Trist at du valgte å slutte, håper du har en trivelig jobb uten for mange pålagte, håpløse planer nå. Hanne

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: