Gamle elever ruster ikke.

Noen ganger har man lyst til å skrive hyggelige ting. I dag er en sånn dag.
Gjennom min tid i skolen har jeg ofte hatt gleden av gjensyn med gamle elever. Jeg ser dem på vei til min jobb, deres jobb, på nett, i avisa, eller hører om dem via ”grapevinen”. For min del er det utelukkende gode møter. Jeg er så heldig at mine tidligere elever smiler stort og bredt når de ser meg, alle sammen.
Jeg er så heldig å ha hatt betydning for veldig mange av de som nå er på vei ut i eller er midt i livet. Jeg er så heldig å ha hatt anledning til å gjøre den lille forskjellen som gjorde at lille Ole eller Lise kom tilbake på skolen neste dag. Jeg har fått erfare at foreldrene faktisk torde å sende barnet til skolen fordi barnet sa at det trivdes der. Jeg har fått se usikre små 13-åringer blomstre og vokse til sterke og flotte 16-åringer.
Jeg tør si det nå, jeg gjorde den lille forskjellen. Jeg kan se at jeg midt i kaoset, hverdagsmaset, kravene, klarte å gi elevene ballast til å klare seg videre på veien til å mestre voksenlivet. Når jeg ser /leser / hører om en tidligere elev, tør jeg nå tenke; jeg bidro, jeg hjalp og jeg betød noe. Nå ser jeg også at det ikke var så farlig at jeg tok noen enkle løsninger, valgte litt uortodokse utveier eller lagde egne spor. Min måte å løse oppgaven på duger/dugde. Jeg er glad for at jeg blåste i hva andre sa eller hva skrivebordspedagogene messet om, min måte var best for den det gjaldt.
Det høres kanskje ekstremt selvsentrert ut. Unorsk, ja vel. Men jeg er overbevist om at det er slik veldig mange lærere kan si om seg selv. Så tør man ikke fordi man har så mange eksterne krav, så mange som kjører over en, så mye vrøvl som skrives om hva lærere skal og ikke skal.
Derfor anbefaler jeg alle som jobber i skolen; skryt av deg selv. Si til deg selv: ”jeg er søren meg en kjempegod lærer. Jeg betyr noe for minst en elev. Jeg gjør/gjorde en positiv forskjell i noens liv.” Du blir en enda bedre lærer om du har tro på at du er det.
Nå har jeg skrevet dette om meg selv, og det gjør godt å lese det. Det får stå uimotsagt inntil videre. Jeg synes i alle fall at det er hyggelig lesning! Litt selvskryt gjør godt på en mørk oktober-kveld.

Jeg finner stor gleder når jeg ser/leser/hører om mine tidligere elever. Dere er blitt flotte, alle sammen. (som om jeg noensinne tvilte!) Takk for de gode møtene, dem har jeg arkivert under L for ”Livets mening”.
Med takk fra
Hanne

Advertisements
  1. #1 by Ronny on 31. oktober 2013 - 19:53

    Takk i like måte Hanne!

    Lik

    • #2 by Hanne Sand on 31. oktober 2013 - 19:58

      Kjære Ronny. Du er jo et glimrende eksempel på det vi trøster oss med i skolen; «Det blir folk av dem»! Det ble det av deg, virkelig. Hanne, med takk for gode minner (Jeg har aldri kastet svamp på en elev igjen, kan ikke tro jeg klarer å treffe så bra som da du fikk svampen midt i fleisen!)

      Lik

  2. #3 by Anonym on 1. november 2013 - 07:40

    Takk for fornuftige ord Hanne

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: