Nå er ordet mobbing nesten erstattet med krenking. Fint. Litt nye vinkler kommer godt med. Kanskje kan nytt ord snu debatten en liten smule også. Hittil har det vært skolens ansvar å stoppe mobbingen, og skolen har nesten fått skylden for at det finnes mobbing. Selv om det nå kan kalles krenking, får skolen fremdeles i oppgave å utrydde dette.
Jeg er så uenig. Selvsagt skal skolen motarbeide fenomenet, og selvsagt skal det sjekke ut at de virkelig gjør det. Men det må være andre som også bidrar.
Jeg tror ikke ungenes kommer til skolen og lærer mobbing der. Det får de med seg fra dag én om enn i andre former. Det de hører hjemme former i første rekke ungenes syn på omverden. De hører foreldrene skjelle ut, le av gjøre narr av osv folk de ser på tv. De lærer at det er greit å rase mot Drillo hvis landslaget taper. Til og med dagens politikere ler jo litt av sine motstandere når debatten raser. De lærer at det er greit å le av en som gjør noe dumt, selv om det ikke er frivillig. På tv ser vi program der folk blir stemt ut, ledd av, sendt hjem, osv. Dette kan kanskje ikke kalles direkte mobbing, men det legaliserer at man kan ironisere andre og le av de som ikke vinner. Dette er krenking på voksenmåten, og barn omformer dette til å passe inn i sin hverdag. Når man kan le av noen på tv, kan man vel også gjøre det i klasserommet?
Etter min mening holder det ikke at skolen skal bli kvitt problemet alene. Det må en helhetlig vurdering om hvordan vi behandler hverandre i hverdagen. Vi må alle tenke gjennom hva vi sier og gjør, og ikke laste skolen for ikke å være flinke nok.
Unger lærer mobbing/krenking på alle måter alle steder.
Jeg tror det er blåøyd å vente på en mobbefri verden. Men vi må ikke gi opp drømmen om et samfunn der alle er trygge og alle vil hverandre vel. Og vi må alle gjøre vårt, skolen klarer ikke denne veldige oppgaven alene.
Hilsen Hanne
Skoleprat med Hanne Sand 