En av tre blir ikke lærere, jeg skjønner’em!

Tallenes tale er klar, en av tre ferdig utdannede lærere går ikke inn i skolen. Det henger mørke skygger over en stakkars lærer, og det har de som går andre veier skjønt for lenge siden.

For:

Jobben som lærer krever deg dag og natt, nesten hele året. Du har alltid noe du ”skulle ha gjort”, og det er stadig nye ting du må prøve ut. Lange ferier brukes til å vurdere og rette tidligere arbeid og forberede nye skoledager.

Det er du som må lære unga alt det foreldrene ikke gidder, kan, vet eller har tid til. Og det er mye! Forskjellen er at du er betalt for å gjøre det, og det kan få konsekvenser hvis du ikke gjør det. I alvorlige tilfeller kan du til og med bli erstatningsansvarlig, f.eks ved mobbesaker.

Du kan når som helst bli hengt ut i media særlig når du ikke har oppnådd de resultatene samfunnet krever. Uansett hvor flinke, dumme, late, svake, snille, uoppdragne elever du får ansvaret for, må du sørge for at de får bedre resultater på de nasjonale prøvene enn naboskolen/ nabokommunen/ nabofylket. For det er jo din skyld, og ingen annens,  at Norge taper Pisa-kappløpet.

Hver dag må du være like blid og omsorgsfull og empatisk og humørfylt slik at elevene får gode og stabile rammer. Her er det ikke snakk om blåmandager, nei.

Da har jeg ikke tatt med forholdet til foreldrene, det krever til tider mastergrad i familieveiledning.

Tror vi stopper her.

Når dagens studenter har kost seg gjennom lærerskolen, blir kanskje tanken på alle de ovenstående utfordringene litt overveldende. Det skjønner jeg godt. For det er det negative det snakkes mest om, og det er de problematisk sidene ved jobben vi leser/hører om. Trist.

Det som undrer meg er at de som bruker 3-4 år på å utdanne seg til noe de ikke kommer til å jobbe med. Er ikke det bortkastet?  Kan noen svare på hvor de blir av? Hva gjør at de gir opp? Her bør det være stoff nok til å sette ned et lite utvalg som kan se på saken. Våkne byråkrater, her er noe å forske på!

I mellomtiden; jeg kan gjerne fortelle de som hopper av hvor dumme de er. De avstår fra verdens triveligste jobb, med morsomme utfordringer og mange gode opplevelser. Men det er ikke det vi snakker om i dag.

Hilsen Hanne (med 38 år i skolen uten å angre en dag)

Advertisements
  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: