Ikke la panikken ta oss.

Det viser seg hver gang noe alarmerende skjer, hva gjør vi i skolen for å forberede oss? Og er norske skoler klare for en eventuell skyteepisode? Hva har vi av planer og hva har vi drillet elevene i?

Man skulle tro at vi hadde planene klare etter hva som har skjedd i de senere årene. Men senest i dag morges snakket man på P1 om at «det er en sak det jobbes med, og vi har fremdeles en vei å gå». Det legges det ut noen sentrale føringer når noe skjer, men jeg har en mistanke om at det blir liggende i skuffen mange steder. Vi har vel en liten aversjon mot enda flere planer, for de tar tid å lage og tid å innarbeide.

Det snakkes om å bygge om alle skoler slik at man får kontroll over hvem slipper inn. Slik som de hadde i USA, men det hjalp jo lite. Jeg synes ideen om å bygge om skoler er til liten nytte; vil man inn, så klarer man det uansett.  Andre ønsker  å drille elever og barnehagebarn, og dette mener jeg er å hausse opp situasjonen. Vi har regelmessige brannøvelser, og da får elevene øvelse i å evakuere skolen raskt. Tilstrekkelig, synes jeg.

Som rektor opplevde jeg selv en anonym bombetrussel, så jeg har kjent dette på kroppen. Av den opplevelsen erfarte jeg at det er to ting som er nødvendig:

Vi hadde en klar ansvarsfordeling om hvem som skulle gjøre de forskjellige oppgavene. Dette kan skrives på ett a4-ark, og kan henge i alle skolens rom. Der står det hvem som skal ringe til hvem  og gjøre hva. Dette arket var en sammenfatning av skolens fulle beredskapsplan. Når krisen rammer, har man ikke tid til å bla gjennom store planer. Vi klarte oss gjennom krisa ved å være tydelig i alt vi gjorde, og også stole på at alle gjorde det de ble satt til.

Det viktigste er likevel informasjon. Alle må til enhver tid kunne vite om situasjonen og hvordan de skal forholde seg til det som skjer. Det er viktig å ta tak i rykter slik at sannheten og bare den, kommer ut. Vi opplevde da at det ikke var nok å legge ut på hjemmesiden eller læringsplattformen skolen hadde. Alle har nå mobilen som sin forlengede hånd, og det er ingen annen kommunikasjonsvei som duger. Vi fikk etter hvert innført Mobilskole (se denne) slik  at vi kunne  nå både elever, lærere og foreldre øyeblikkelig. Når brukere hører at noe skjer, vet de at all informasjon vil komme på mobil.

Vi kan ikke forvente at vi kan være forberedt på alle mulige situasjoner. Men vi kan etablere et kommunikasjonsforum som brukere kjenner og er trygge på. Da kan vi  ha en avklarende og betryggende måte å begrense en eventuell panikksituasjon.

Det er snakk om å bevare roen!

Hilsen Hanne

Advertisements
  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: