Det snakkes frafall i vgs, og en lettere stressa statsråd slår i bordet med hva som er satset. Hun nevner Ny Giv som noe virkelig banebrytende, og nevner store og mange tall.
Man skal ikke la seg lure. Denne satsingen innebærer at noen få elever på hver skole, alt ettersom hvor svake de er. de får noen ekstra timer i norsk og matte, og det skal redde dem fra frafall noen år senere. Som om det er nok?
Jo da, litt ekstra matte kommer godt med. Men det monner jo ikke. Hvis eleven går opp fra 2 til 3 i matte, er det bra, men redder dem ikke fra å mislykkes senere. Noen elever vil kunne oppfatte det som en straff for at de er dumme, hvis de blir tatt med på dette. Altså slik: ”jeg er dum i matte, og må straffes med mer jobbing enn de andre”
Hva om eleven gjør så godt han kan, men blir aldri mer enn en toer-elev i matte? Hva om det ikke er matten som er problemet, men helt andre ting?
I tillegg til elevsatsning skal noen lærer få gå på kurs. Fint, men dette kan bli en ekstra stressfaktor i en hektisk hverdag, og kanskje gjøre læreren enda mer lei av alt som blir pådyttet utenfor klasserommet.
Jeg tror at Ny Giv er laget av noen som ikke helt har hodet i skolen, men er i politikken for å hjelpe statsråden til å få flere stemmer. Det er jo fint å slå i bordet med et lite prosjekt når opposisjonen lurer på hva hun har gjort/gjør.
Så det er altså bare sandpåstrøing, slik jeg ser det. Det betyr mer papirarbeid for skolens ledelse, mer organisering, flere frister; ergo går vinninga opp i spinninga.
Mange kloke stemmer sier det som må gjøres. Vgs må gjøres mer praktisk retta, slik at elevene kommer nær yrket de har valgt fortest mulig. Fagplanene og opplæringa må oppfattes som nyttig og relevant for at elevene skal fortsette på utdanningen sin. Derfor må det en omfattende endring til, ikke bare noen ekstra mattetimer mot slutten av ungdomsskolen.
Men da trenger vi en modig statsråd som har ører for hva grasrota sier (og som har de rette rådgiverne, de som ikke bare er ute etter billige politiske poeng)
Hilsen Hanne