Javisst skal de ha gym. Hver dag!

Igjen drøftes problemet med late elever og økende fedmeproblem. Og det er viktig at det tas opp. Igjen skal skolen ordne, og vi skal utvide dagen med en gymtime. Fin ide, men jeg tror ikke det er gjennomførbart. Teknisk sett er ikke norske skoler i stand til å gi alle elevene tilgang til garderober og gymsaler hver dag. Dessuten tar det for lang tid.

Selv lagde jeg en plan for å få fysisk aktivitet hver dag, men det krevde mye fleksibilitet fra alle impliserte. Så min plan strandet.
Men jeg gir meg ikke. La oss kalle det Røreglede. Ideen er at elevene får oppleve gleden og gevinsten ved å røre seg – litt hver dag.

De som allerede er aktive gjennom idrett, dans osv vet vi klarer seg bra. De er oftest de flinkeste på skolen, og de klarer lange dager og mye arbeid.

Det er de andre vi må ha tak i. De som blir valgt sist når det skal spilles lag, de som gruer seg for selekteringen i hver gymtime, for karaktersetting og gradering.

La dem få slippe å bli vurdert. La dem få gjøre noe morsomt i eget tempo.
La oss legge inn litt bevegelse i alle fag. La elevene begynne timen med en tur rundt skolegården eller rundt skolen, gjerne på idealtid. La dem ta en luftetur ut når klasserommet blir for trangt og øyelokkene blir for tunge. La dem gjøre noen øvelser hver time, uten at gymlæreren ser det og setter karakter. Til og med mattelærere kan gjøre noen strekk og tøy-ting i all enkelthet (ikke sant, Hanna?!) Det finnes så mye som ikke nødvendigvis kalles gym, og som kan vekke røregleden hos en sidrompa fjortis.
Min gamle gymlærer (fru Randi Normann, bless her!) gikk rundt i alle klassene under store prøver. Da fikk vi fem minutters strekk og bøy, supert for videre innsats. Enkelt og effektivt.

Min ultimate røre-drøm ble vekket i en park i Beijing. Vi deltok i morgengymen, og det var forskjellig aktivitet overalt. Jeg så for meg skolegården med alle elevene i morgensola. Rektor (eller en annen sprek myndighetsperson) leder an i Tai Chi, og neste dag er inspektøren klar med litt karate. Alle vil ha det moro, og vips så har de rørt seg nok til å få blodomløpet i gang og hjernen klar for en dag med læring. Utover dagen blir det jevnlig noen minutters avbrekk med røreglede. Det krever ikke ekstra bevilgninger, og røringa gjøres for glede og ikke noe annet.

La oss få denne sedate generasjonen ut av dvalen. Vi trenger dem i form til å ta over landet.
Hilsen Hanne

Advertisements
  1. #1 by Brit on 10. mai 2012 - 19:13

    Det tristeste ved det norske samfunn er at politikere og mange andre tror at skolen kan evne å rette opp det meste av skjevutvikling ved å la skolen ta seg av det. Som helsevesentet skal ta seg av dem som ikke klarer å gi seg selv god helse. Vi klarte oss på mange måter bedre før rikdommen tok oss.

    Lik

    • #2 by Hanne Sand on 11. mai 2012 - 15:12

      Jeg ser ingen ende på alt skolen skal ordne opp i. Og jeg er redd vi tar på oss alle oppgavene også, nesten som en vane. Er det ikke på tide å ansvarliggjøre hjemmene i større grad?

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: