Terrorfri skole

Nå drukner vi i denne saken. Den preger media i den grad at vi kanskje begynner å få pustebesvær. Det er godt å se at vi svarer med allsang på torg og gater, og blomster overalt. Jeg er stolt over å bo i et land som møter ondskapen slik vi har gjort.
Saken må jo gjennomarbeides, det er viktig og riktig at vi snakker om den. Den blir behandlet på en måte som vekker positiv oppmerksomhet i utlandet. Vi møter hat med godhet. Fint.

Men vi må ikke ha saken med bestandig og i alle fora. Vi må ha et frirum, det må være en mulighet for å være vanlig menneske.

Skolen har fått oppfordring om å snakke om saken. Vi har til og med fått oppskrift på hvordan vi skal gjøre det.
I dag leste jeg om skoleelever som var glade for at de slapp å snakke om det på skolen. De ville ha skolen som sin lille oase midt i elendigheten der de tok hverdagen tilbake. Dette har jeg stor forståelse for. Vi kan ikke dra med oss elendigheten overalt , det må være fristeder.

Vi må ikke la sorgen og elendigheten invadere oss. Vi må holde fast på hverdagen. Noe av styrke til å gå videre henter vi nettopp fra dette, at livet går videre og vi må ta vare på hverandre og de gode stundene.
Derfor har jeg ikke gjort ”lærerleksa ” mi . Vi har ikke gjort som vi blir oppfordret til. Samtalen hos oss har vært knyttet til hverdagen vår. Vi har latt sorgen og elendigheten være utenfor rom 6. Det er nok tristhet andre steder.
Hilsen Hanne

Advertisements
  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: