Det er med tungt hjerte jeg må tvinge mine flerkulturelle elever til å skrive to norske stiler. Tidligere kunne man holde seg til ett norsk målføre, men nå må de fleste skrive sidemål også. Som om ikke det er nok å forholde seg til for de som sliter med hovedspråket!
Hvis en elev snakker morsmålet sitt hjemme (altså et ikke-norsk språk), må de ha engelsk på skolen og ofte enda et fremmedspråk. Har de bodd lenge nok i landet (tre år) må de også skrive sidemål. Følgelig er det mange 10.klassinger som har 5 ymse språk de skal lære å uttrykke seg på. Man kan bare tenke seg hvilket mareritt det kan være for en elev som ikke er tildelt et godt språkøre.
Når jeg nå har bare flerkulturelle elever i min 10.klasse, ser jeg hvilke problemer og hindringer to norske målføre gir dem. De fleste har store nok problemer med å lære seg hovedmålet godt nok, og så må de knote seg gjennom sidemålet også. La dem slippe, vær så snill. Det er mer enn nok for dem å konsentrere seg om å lære én måte å skildre, uttykke, fortelle og svare på.
Nå er det også mange etnisk norske som blir hemmet av at de må lære seg to norske målføre. Jeg er forundret over hvilke krefter i landet som klarer å tvinge gjennom at vi i dette lille landet skal plages med to språk.
Jeg er på ingen måte mot at man skal kjenne til og bruke sidemålet, men det er den skriftlige delen jeg vil ha vekk. La norsklærerne slippe med én rettebunke til tentamen, la oss få konsentere oss om alt det andre som er viktig i språkformidlinga.
Sidemålet har så lenge jeg har gått på skolen (og det er lenge) vært til irritasjon for både liten og stor. Uansett hvor flink en lærer er til å motivere og engasjere elevene, sidemålsstilen er en uting som vi må slutte å plage elevene med. Jeg fortsetter gjerne å lese all slags litteratur på nynorsk for elevene, og de skal kjenne godt til det. Man det er vondt å tvinge dem til å skrive to stiler!
Hvorfor er det ingen som har tatt misnøyen på alvor? Er Noregs Mållag så sterke at ingen tør å motsi dem?
Om ikke annet, det er mye penger å spare på å slutte med sidemålsstil skriftlig, og sånt biter vel politikerne på.
Som gammel Bæring, er sidemålet mitt nynorsk. Innlegget her er preget av det. Jeg er overbevist om at det er verre for en bokmålselev å skrive nynorsk enn omvendt. Men det er en annen diskusjon.
Hilsen Hanne
Skoleprat med Hanne Sand 
#1 by Britt Klausen on 9. januar 2012 - 09:34
Forstår mindre og mindre. Sidemål er viktig, men lekser er ikke så viktig? http://mobil.bt.no/nyheter/lokalt/–Kan-droppe-leksene-med-loven-i-hand-1915123.html#.TwogiqwXUVw.facebook
LikerLiker
#2 by Hanne Sand on 9. januar 2012 - 20:33
Dette er gammelt nytt. Denne «krangelen» har vært i skolen lenge. Man kan gjerne si at lekser er «ulovlig», men med så korte skoledager som vi har, skal det godt gjøres å blir ferdig med alt læringsarbeidet på skolen. Det hadde vært fint med profesjonell leksehjelp på skolen, men vi har lang vei frem til det.
Jeg har aldri sjekket lekser. Men elevene har skjønt at hvis de skal lære godt nok, så må det jobbes hjemme. Leksenekt slår jo bare tilbake på dem selv, alle oppegående elever finner fort ut av det. Og også; hvordan skulle man lovfeste lekser? §§ 1,2 del b: «det skal pålegges elevene å gjøre minst en time lekser hjemme hver dag.»?? Lekser kan etter min mening ikke lovpålegges, men arbeidssomme elever skjønner fort at det lønner seg å jobbe hjemme (med nynorsk også!)
Hanne
LikerLiker
#3 by Hanna Choat on 11. januar 2012 - 21:22
Kanhende ville det løse noen problemer om det ble gitt tilleggspoeng for skriftlig nynorsk på ungdomstrinnet, omtrent som det gis tilleggspoeng for realfag på videregående skole, samtidig som faget ble gjort ikke-obligatorisk? Kanskje ville faglig sterke elever med litt filologlynne da omfavne faget og glede seg over de nye ordene og uttrykksmåtene, mens de av elevene som har mer enn nok med å uttrykke seg på et av målformene kunne slippe. Hvis kravet om nynorsk forsvant uten at det ble gjort mer for å oppmuntre historieløse tenåringer til å lære seg det ville nok nynorsken forsvinne helt fra Østlandet, og det ville være synd på samme måte som det alltid er synd når et språk går ut av bruk.
Såvidt jeg har forstått er det ikke generelt slik at det å vokse opp med flere språk samtidig uten videre hemmer språkutviklingen, som om det skulle være begrenset plass i hjernen eller noe. Altså, jeg mener å ha sett rapporter fra studier som tyder på at forestillingen om at den kognitive kapasiteten fordeles for tynt utover om den skal brukes på flere språk ikke holder mål i virkeligheten, og at tospråklighet tvertimot kan fremme kognitive evner. Men jeg kommer dessverre ikke på noen referanse på dette, og kanskje er det feil.
Men det kan godt være slik at når elevene våre ikke uttrykker seg så godt på norsk, så skyldes dette ikke mangfoldet av språk de vokser opp med, men snarere manglende bakgrunn i skriftlig, akademisk språk generelt. En elev som kom til Norge med gode ferdigheter i å skrive akademiske tekster på urdu, arabisk, polsk eller vietnamesisk ville sannsynligvis etter få år i landet skrive et godt, klart og uttrykksfullt norsk også. Slike ferdigheter overføres i høy grad fra språk til språk.
LikerLiker
#4 by Hanne Sand on 13. januar 2012 - 13:45
Det er ikke det at jeg ikke vil de skal lære nynorsk. Jo flere språk, jo bedre. Men jeg finner det vrient å skrive to stiler på to språk som er så like som bokmål og nynnorsk. De bør få bruke sitt hovedmål til stilskriving, skjønnlitterært og sakprosa. Så kan sidemålet brukes på alle andre måter, f.eks. i lærebøkene. De skal kjenne sidemålet godt, men ikke nødvendigvis som skrivefag.
Hanne
LikerLiker