60 minutter er veldig lenge.

Nå er det flere år siden en skrivebordspedagog (eller flere) bestemte at skoletimene skulle være 60 minutter. Man kunne dele opp i 30 minutters bolker som tilsa at undervisningsøktene kunne bli 60 eller 90 minutter.
Det har slått meg at når noen på etellerannet kontor sier hopp, så hoppes det over hele landet. Man endret skoledagens inndeling uten store diskusjoner, og jeg kan ikke huske hvorfor dette skulle være så mye bedre. Mange skoler forandret dagen raskt, mens andre holdt igjen.
Fremdeles finnes det rester av 45 minutters tankegang tilbake, for eksempel når det gjelder tildeling av ressurser noen steder. Senest på et møte på høyskolen i dag, dukket 45minutter’n opp igjen. Og jeg blir like forvirret. Skulle ikke alt endres, slik at en time er en time er 60 minutter? Var det ikke meningen at alle skulle snakke med samme språk etter et år eller to? Eller er det en iboende treghet i systemet som gjør at vi aldri kommer til å gå helt over til 60 minutter?
I så fall; gjerne for meg. Kloke hoder sier meg at hjernen ikke klarer å ta i mot informasjon lengre enn 45 minutter. Vi er programmert til 45, og dette kan vi ikke endre med et pennestrøk på et kontor. Etter 45 minutter må vi ha en pause for å hente oss inn. Skal vi ta en pause etter 45 minutter, blir det fint lite tilbake av de 60 minuttene som er avsatt. Da går det mye tid til spille, hvis vi etter noen minutters pause skal starte opp og holde på et snaut kvarter.
Når jeg nå har fått forsøke 60 minutters bolker en tid, ser jeg at elevene må ha en bytte av aktivitet etter 45 minutter. Selvfølgelig kan jeg legge opp til dette, men jeg vil hevde at dette ikke gir optimalt læringsutbytte. Elevene detter av etter 3 kvarter, og det tar litt tid å ”samle dem” inn igjen. Det betyr at jeg må hente dem inn for så å slippe dem til frikvarter rett etterpå.
Jo da, jeg kan virke bakstrebersk og gammeldags. Men jeg har til gode å lese adekvate begrunnelser til at vi skulle endre det som har fungert i alle år. Jeg etterlyser altså årsaken til at ”noen” fikk endret skoledagen så radikalt. Kan noen forsvare dette?
Inntil videre holder jeg meg greit til de 60 minuttene. Det krever litt nye tanker, og det har man ikke vondt av.
Men likevel; kan noen svare meg på om læringsutbyttet har blitt større etter at 60 minutters økter ble innført? Eller er det en annen årsak til at man endret? Økonomi? Praktiske hensyn?
Nå venter jeg på gode og klargjørende svar. Eller en folkeaksjon for å få tilbake 45 minutters økter, kanskje?
Hilsen Hanne

Advertisements
  1. #1 by Ingri on 6. desember 2011 - 18:25

    Etter å ha jobbet som lærer i skolen på alle trinn, fra 6-åringer til 10. klasse, siden 1975 synes jeg at jeg har en viss oversikt når det gjelder utviklingen av norsk skole.

    Først og fremst – ingen av skolene jeg har jobbet i har kunnet måle seg med standarden på min barneskole i Bærum der jeg begynte i 1958 !! Skolene har ligget i Flateby, Hønefoss og Kongsberg. Den generelle trenden må sies å være en stadig synkende standard på bygninger, inventar og læremidler, bortsett fra selvfølgelig, oppblomstringen av datautstyr. Kanskje er det der midlene har forsvunnet? For det brukes jo etter sigende mye penger i skolen.

    Den ene planen har avløst den andre i kjapt tempo, og nåde den som våget å si at dette er da ikke noe framskritt – snarere tvert imot – det var ikke lov! Man fikk sågar vite at dersom man ikke kunne tilpasse seg og jobbe for å oppfylle planene, så kunne man finne seg et annet arbeidssted.

    Engang sa Andres Lange, som ga tankegods til Frp, at det så ut som om en russisk spion hadde infiltrert undervisningdepartementet for med hensikt å fordumme det norske folk, og med det bane veien for en lett erobring av landet. Ganske morsomt satt på spissen dengang, men det jo rart at mange nå mener det går tilbake med norske elever kunnskapsnivå. Jeg vil tro det er derfor det jobbes så intenst bak skrivebordene for å finne på noe nytt som skal bringe oss tilbake til nye (gamle?) høyder i elevenes kunnskap og ferdigheter.

    En av artighetene var å slutte med skoleklokka – om noe var gammeldags så måtte det jo være den, ikke sant? Som et resultat av dette løper lærere rundt med diverse saue – eller kubjeller for å samle elevene etter noen få tilmålte luftepauser. Flott!

    Det som nå brer seg som ild i tørt gress er å skrive en masse planer med mål, måloppnåelse og vurdering med tilbakemelding og framovermelding til barn helt ned til 1. trinn. Enhver skjønner at det fører til mye bedre læring.

    45-minutterstimen fungerte flott etter min erfaring. Det gjorde også en pedagogisk tilrettelagt timeplan, der fagene var rimelig balansert i løpet av skoledagen og gjennom uka. Dette er nå borte. Elevene har opptil 120 minutter inne før pause, og vi snakker barneskole, og på timeplanen er det i utgangspunktet flytende grenser mellom fagene.

    Med fare for å virke gammeldags og bakstreversk, jeg synes oppriktig talt at en forutsigbar skoledag med fastlagt timeplan, pauser mellom timene og en god blanding av teori og praktiske fag tjener til å fremme elevenes læring.

    Måtte skoleledere ta til vettet og gjerne ta seg et år i klasserommet igjen, så de kan få føling med hva skole fremdeles handler om.

    Lik

    • #2 by Hanne Sand on 11. desember 2011 - 18:18

      Kjære Ingri.
      Hadde bare byråkratene tatt til vettet og lyttet til lærere som deg, som har vært i skolen lenge og har en grundig kjennskap om hva som fungerer. Dette maset om å finne opp kruttet gir jo lite godt, kunne man bare se på hva som har fungert godt før. Kanskje vi gamle er best? Hvem tør å snu dette vi driver med nå? Jeg er enig med deg i at det var mye som fungerte før, og mye vi må videreføre fra den tiden.
      H

      Lik

  2. #3 by Hanna på Gran on 11. desember 2011 - 13:58

    Da vi diskuterte dette her før sommerferien var begrunnelsen for lengre økter at den samlede lengden på friminuttene da ble kortere. Hvis det skal være 10-15 minutter med friminutt mellom hver økt blir skoledagen veldig lang med korte økter, fordi kortere økter betyr at det blir flere av dem. Så blir det vel en avveining hva som er vanskeligst for elevene: lengre dager eller lengre økter?

    Ellers er en stor ulempe med lange økter at om en undervisningsøkt utgår en dag – og det skjer jo stadig vekk – så forsvinner en stor prosentdel av tida som er tildelt det aktuelle faget den uka. Med kortere økter blir hvert enkelt fag mindre sårbart for enkelttimer som går vekk. På den andre siden ville kortere økter føre til at lærerne måtte forberede flere forskjellige ting per dag (det er vesentlig mer arbeid å forberede to forskjellige 45-minuttersøkter til to forskjellige grupper enn det er å forberede en 90-minuttersøkt til en gruppe). Vanskelig avveining der også.

    Lik

    • #4 by Hanne Sand on 11. desember 2011 - 18:14

      Joda, det er en avveining. Men jeg ser at 45 minutter er nok for en elev, og da må jeg ta hensyn til det. Så jeg jobber med å endre timeopplegget mitt, og du skal se at det blir flotte både 60 og 90 minutter i 10B og andre klasser med meg etterhvert. Man får prøve å snu kappen med vinden slik alle lærere gjør til alle pålegg.
      H

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: