Nå er det Canada de drar til.

Ser at ministeren har tatt med seg diverse folk og reist til Canada. Så det er det nye forjettede land for alle i skolen. I mange år reiste vil til Sverige for å lære. For ti år siden var det populært med New Zealand, men det var jo så dyrt. Men så kom Finlands resultater på Pisa-rankingen, og dit var det billigere å dra. Nå er det altså Canada som er i skuddet. Alt beror på Pisa-resultatene, og Canada gjør det veldig bra. Der Spiegel har nå kommet med et spesialnummer om skolen, og vips dukker jomen Canada opp igjen. Tyskerne har også fått øynene opp for hva de gjør der borte.

Artikkelen i der Spiegel er ganske fornøyelig lesing. De mumler litt, slik vi gjør her hjemme, at andre (les; Canada – for tiden) gjør ting så mye riktigere for å få de gode resultatene. Jeg ville trodd at tyskerne i langt større grad viste stolthet over egen skole, men det virker ikke sånn.
Kanadisk skole har mye godt for seg, og de gjør noe som er ganske annerledes enn hos oss. De bryr seg ikke stort om Pisa. De har hatt testing lenge, og bruker testene på en fruktbar og konstruktiv måte. De har fagrom, slik som i engelsk skole. Det vil si at det er elevene som flytter på seg, ikke læreren. Jeg har sett dette ofte i Storbritannia, og sett at det fungerer bra.
Det er også muligheter for nivådeling, der elevene faktisk blir streamet fra tidlig stadium. Det er langt derfra til slik vi har det; elevene våre jo skal tilhøre samme klasse uansett nivå gjennom hele grunnskolen. Elevene blir oppfordret og oppmuntret til å streve etter høyere nivå i sin kompetanse. Canada har også omfattende og inkluderende måte å ta i mot innvandrere med annet språk enn engelsk og fransk. De blir lært opp til å mestre språket med de særlige termer i alle fag før de slippes inn i vanlig undervisning.
Det er også integrering av elever med særskilte behov, men ikke for enhver pris. Bruk av assistenter er også utbredt, slik som hos oss. En canadisk elev blir sitert på at skolen for henne er så mye mer enn læring. Det kommer av bl.a. to ting; de har et utstrakt system for at eldre elever følger opp og underviser yngre elever. Dette likte jeg særlig godt, la de store få prøve kunnskapene sine i praksis. Det andre er at det er knyttet mange og varierte fritidsaktiviteter til skolen. Disse foregår utenfor skoletiden, og gjør at elevene får drive med ting etter eget ønske innen skolens område og sammen med medelever. Jeg tror dette gjør skolens kultur inkluderende og at alle får gode og fruktbare opplevelser sammen. Ideen med at skolen skal gi elevene tilhørighet og gode opplevelser er som musikk i mine ører. Jeg vil hevde at det er grunnleggende for læring at elevene trives i et inkluderende og opplevelsesrik atmosfære. Det må være noe sånt de har fått til der borte.

Lurer på om Kristin blir inspirert til å gjøre noen grunnleggende endringer. Lurer på om hun tør å ta sjansen på noen store omveltninger, som for eksempel å tillate nivådeling på et permanent nivå eller lage et system for at eldre elever coacher de yngre. Jeg ser at mange nivåer i norsk skole er representert, og jeg håper de har en fruktbar og lærerik tur.

Lurer på hvilket land vi skal dra til når Canada går av moten??

Hilsen Hanne

Advertisements
  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: