Barnehagebesøk i Praha

Jeg har nylig vært på besøk hos mine barnebarn i Praha. Der fikk jeg være med eldstemann (snart 4) på ”Morning Circle” i barnehagen. Fantastisk opplevelse, som ga grobunn for ettertanke. Det var 2 voksne og 8 små til stede, og hver morgen har de en times samling. Her tas opp forskjellige tema på en enkel og svært engasjerende måte. Jeg fikk delta, og gjorde stor lykke både som løve og kamel. De snakket om bokstaver, tall, farger, været, kort sagt dagligdagse, men svært grunnleggende ting. Alle barna fikk svare, og alt ble kommentert på en konstruktiv og god måte. Barna har svært forskjellig språklig bakgrunn, slik at fellesspråket er engelsk. Utrolig å høre mitt barnebarn snakke engelsk som han knapt har hørt inntil for et år siden, og at han oversatte for meg til norsk. (ja, ja, jeg ser alt med stolte farmorøyne!) Men det er klart at må man snakke med noen, får man lære seg språket, og det skjønner selv en liten tass.
Man blir jo observatør også, ikke bare farmor. Jeg vet det foregår like mye bra i norske barnehager, og at norske førskolelærere er dyktige og engasjerte folk. Men det er barnas iver etter å lære og å skjønne som gjør meg tankefull. Alle barna viste et enormt engasjement for å mestre, og de var lykkelige over alt de fikk til og kunne svare på. De voksne var flinke til å oppmuntre og å få frem det beste i hvert barn, slik at alle følte seg sett og verdsatt. Forskjellen fra norske barnehager er bl.a. at de deles inn i klasser og de voksne kalles lærere. Alt er rettet mot læring, og barna stortrives med det. De får leke også, selvfølgelig, men det er et pedagogisk preg over det hele.
Jeg tror alle barn vil lære mest mulig. Jeg tror de ønsker å utvide ordforråd, øke mestring og lære mest mulig hele tiden. De føler glede og stolthet over alt de får til, og de vil strekke seg etter nye tema hele tiden.
Så blir oppgaven for oss som voksne; hvordan kan vi opprettholde de unges ønske om å mestre utfordringer og å komme seg videre på egen hånd? Hvordan kan vi få dem til å se seg om etter nye kunnskap og føle glede over alt de får til? Det er trist å se at de mister trykket gjennom skolegangen slik at de etter 13 år bare vil ha et friår for de er så skolelei. Ingen skulle bli skolelei noen gang!
Norske barnehager snur nå i en retning av at leken skal inneholde læring. Ja, det skal lekes også, men jeg tror det er riktig og godt for de små at de lærer mest mulig hele tiden. De må ikke miste gleden av å kunne noe eller å vise at de mestrer. Skolen må være et sted der gleden over å lære kommer først. Elevene må bli bevisst sine evner, og gis rom for å bruke dem best mulig. De må gis god veiledning og oppmuntring hele veien.
Og hvis vi i skolen trenger inspirasjon; la oss gå tilbake til barnehagene og se gleden som stråler når en fireåring viser at han kan telle til 30 eller vet hvordan man lager en 0. La oss ikke ta fra den kommende slekt gleden over å kunne noe. La oss inspirere dem til å bruke sine evner til egen utvikling og la oss glede oss over at de får det til.

Hilsen Hanne

Advertisements
  1. #1 by Inger m on 19. august 2013 - 07:01

    Hei. Dette høres ut som en flott barnehage, kan jeg spørre hvilken barnehage det er, hva den heter? Vi skal på studie tur med en barnehage i tromsø og er på «jakt» etter en barnehage å besøke og denne høres veldig spennende ut 🙂
    Hilsen Inger Marie i Troms,

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: